Er det lenge siden du var hos skomakeren? Har du fått vite at det ikke lønner seg å fikse vaskemaskina, du må heller kjøpe ny? Når så du en reklame for å ta vare på og fikse det som ikke fungerer som det skal? Miljøverner og forfatter Marte Ulltveit-Moe har tatt konsekvensen og kommet med en hel bok bare om reparatørbransjen.
Av Elisabeth Briseid
Selv om det har blitt betydelig færre skomakere og systuer i Norge de siste femti årene, så er faktisk ikke reparatørene borte. Reparatørbedriftene bidrar til bedre beredskap, bedre ressursutnyttelse og lavere klimagassutslipp, skriver Ulltveit-Moe. Alle som velger å bruke reparatørbedrifter, som systuer og sykkelverksteder, bidrar til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på sitt hjemsted.
«Kan det fikses?» (Spartacus, 2024) er kort og lettlest. Forfatteren veksler mellom intervjuer med reparatørbedrifter og mer politiske tekster om hvordan norsk økonomi kan endres så vi får mer reparasjon og gjenbruk. I denne boka kommer skomakeren i Flekkefjord, vaskemaskinreparatøren på Askøy, mobilfikseren på Hamar og sydama i Kristiansand til orde. Og som Ulltveit-Moe sier: Disse folka skryter ikke og fører ikke klimaregnskap. Reparatørene reparerer, de. Og hvis vi skal gjøre reparasjon til standard og ikke sjeldne unntak, må bedriftene deres få bedre vilkår.
Ulltveit-Moe minner om viktige spørsmål det er lett å glemme når en står overfor kjøp av varer: Kan denne tingen repareres? Finnes det reservedeler? Hvor lang er levetida? Og har arbeiderne som laget den fått skikkelig betalt? Mye av dette er kjent stoff for Besteforeldreaksjonens medlemmer. Mer utfordrende for oss er nok Ulltveit-Moes tydelige brodd mot resirkulering. Hun mener at storskala resirkulering både er mer energikrevende og transportkrevende enn å reparere. Dette belegger hun bl.a. med å vise til en britisk forsker og avdøde Steinar Lem fra Framtiden i våre hender. Resirkulering er riktignok bedre enn søppelhauger eller avfallsforbrenning, men målet må være minst mulig søppel. Og dette kan reparatørene – ikke de store resirkuleringsbedriftene – hjelpe oss med.
Vi fikk nylig nyheten om at regjeringen vil sørge for at brukthandelloven ikke skal gjelde for salg av brukte sykler, klær og mobiler. Dette er en god nyhet, men som boka «Kan det fikses?» viser, vil det ikke være nok. Reparatørbedriftene er oversett og sterkt undervurdert i dagens Norge. Hvorfor er det momsfritak for å kjøpe aksjer, men ikke for å skifte glidelås på ei jakke? Og hvorfor er det lovlig å selge lamper som er limt igjen så man ikke kan bytte pære? Ulltveit-Moe stiller viktige spørsmål og kommer med løsningsforslag.
Selv ble jeg begeistret for denne vesle boka. Vi som vil forvandle sløselandet Norge til et samfunn med et forbruk innafor jordens tålegrense, får hjelp og inspirasjon av forfatteren til å se hvordan vi kan bidra. Både ved å dytte på som forbrukere der vi bor og som organisasjon overfor beslutningstakerne. Boka anbefales derfor varmt!
Til slutt vil jeg nevne at alle illustrasjonene i reparatørboka kan gjenbrukes gratis, bare man oppgir kilde. Tegningene av «isfjellet» på butikken, og forskjellen på reparasjon og resirkulering, er to gode eksempler på illustrasjoner som kan brukes av alt fra lærere og journalister til folk som poster på sosiale medier eller redigerer artikler på Wikipedia.
