Nrk.no forteller om en mor fra Mo i Rana som fikk hakeslepp da hun sjekket togprisene for å reise til Oslo med sønnen sin: 10.000 kr. tur/retur! De kunne likeså godt tatt flyet, forteller hun. Og dette er ingen tilfeldighet. Det er ikke gjort noe politisk for å sikre at den miljøvennlige reisemåten også er mest prisgunstig. Snarere tvert imot.
Artikkelen er henta fra BKAs artikkelsamling «Samferdsel for framtida», utgitt i 2023.
Billettprisen – et spørsmål om politisk vilje
Halfdan Wiik og Jørn Wangensten Ruud
Reiser du mellom Bergen og Oslo, i jobbsammenheng, slik vi begge har gjort i flere tiår siden 1970-tallet, har dagtoget aldri vært en reell konkurrent. Men med nattoget kunne vi sove oss fra sentrum til sentrum. Strålende! Som statlig ansatte var vi selvfølgelig pålagt å velge rimeligste reisemåte, men også dette hensynet var ivaretatt av nattog-alternativet.
Utkonkurert på pris
Slik er det ikke lenger. Den som i dag vil reise med nattoget Bergen–Oslo, i sovekupé, risikerer å måtte betale opptil seks ganger mer enn med flyet, slik Tor Myking forteller i et innlegg i Bergens Tidende 19. mai 2022:
«Jeg trodde det var en feil med appen. 2300 kroner, kan det være sant? Neppe. Jeg ventet derfor noen timer og gjentok søket. Men svaret var uendret. Den aktuelle turen Bergen–Oslo med sovekupe koster mer enn seks ganger prisen for et morgenfly bestilt på samme tidspunkt. Vy vil nok innvende at prisen er så høy fordi jeg reiser alene og derfor må betale for to køyer. Skulle jeg velge den tvilsomme gleden det er å sitte over fjellet på nattoget, er prisen fortsatt stiv, 951 kroner, og drøyt dobbelt av prisen for flyreise.»
Et år senere forteller Bergensavisen om en mor med tre mindreårige barn som ville ta toget fra Voss til Oslo i påska. Det kom på over 6000 kroner, så de valgte å reise til Bergen og ta flyet fra Flesland i stedet. Det sparte de 2000 kroner på.
Pris og klimaavtrykk
Er du tidlig ute og heldig, kan du fortsatt få tak i en rimelig togbillett. Men det kan ikke herske tvil om konkurransesituasjonen i forhold til fly over et par tiår er blitt drastisk forverra. I samme periode har vi fått mye ny kunnskap om energibruk og klimagassutslipp, som gjør at flyalternativet i stadig sterkere grad framstår som en miljøversting. En rapport fra Chalmers tekniska högskola viser at fly har et klimaavtrykk per passasjerkilometer som er inntil 30 ganger større enn tog!
Vy sitt samfunnsoppdrag er «å sørge for effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport». Det står ingen ting om pris, og det er neppe tilfeldig. For de urimelig høge billettprisene er langt på vei et resultat av en villet politikk. Siden midt på 1990-tallet (minst) har NSB og senere Vy, SJ, osv. etter avtale med myndighetene hatt anledning til årlig å øke takstene med konsumprisindeksen pluss ett prosentpoeng. Det blir mange prosenter og mange ekstra kroner over 30 år, samtidig som prisen på såkalte produkttillegg som soveplasser, er gått til himmels. I flere tiår var frokost på hotell inkludert i kupéprisen. Det forsvant, dermed økte billettprisen bokstavelig talt over natta med rundt 15 prosent.
Hva trenger subsidier?
Problemet er ikke at staten mangler vilje til å bruke pris som virkemiddel for å oppnå resultater i samferdselspolitikken. Elbilsubsidiene utgjør i 2023 ca 50 milliarder kroner, som ikke bare bidrar til å erstatte fossilbilene, men til å konkurrere ut tog, buss, sykkel og gange, og til å legitimere en overdreven satsing på motorveier. Totalt brukes det til sammenlikning 30 milliarder til jernbaneformål, og av dette 5,2 milliarder til å subsidiere togbilletter. (Dette er betydelig mer enn tidligere fordi det gis ekstraordinære tilskudd som følge av virkningene av pandemien, og det ryktes at flere selskaper ville gått konkurs uten.)
Det er en åpenbar skjevfordeling. Hadde tallene vært omvendt – med ti ganger større subsidier til tog, ville vi sett et annet trafikkbilde – med mulighet også for nye, moderne nattogtilbud som det er økende etterspørsel for over hele Europa, med en voksende miljøbevissthet i befolkninga.
Politisk vilje etterlyses
I en kommentar i Aftenposten 27. juli 2022 reiser Christina Pletten spørsmålet om det bør være gratis å reise med buss og tog? Hun henviser til reformer i flere europeiske land der myndighetene har lagt til rette for til dels svært lave reisekostnader – med gode resultater. Det gjelder bl.a. Østerrike der man kan reise hvor man vil i landet for litt over 1000 euro i året. Da får man en såkalt «klimabillett» som kan brukes på alle busser og tog uansett hvor langt man skal. Også Tyskland er i gang med et stort eksperiment i offentlig transport. For 9 euro i måneden kunne tyskerne sommeren 2022 reise fritt med buss, tog og bane. Det har vært en suksess, med 20 millioner ekstra billetter solgt bare i juni, og selv om prisen er satt en del opp i 2023, vil det fortsatt være svært fordelaktig.
«Hurtig, trygg, komfortabel og rimelig kollektivtrafikk bidrar til økt produktivitet», oppsummerer Pletten. «Det gir også i teorien mindre slitasje på annen infrastruktur som også koster penger, for eksempel veier og flyplasser. Det frigjør dessuten penger som folk kan bruke på andre ting.»
Vi kunne ikke være mer enige. Politikere i Norge må våkne og ganske enkelt gjøre hva de kan for at det mest energi- og ressurseffektive, mest klimavennlige transportmiddelet også får de største investeringene – og blir det mest nærliggende valg for de reisende. I dag er det for det meste omvendt: Å ta toget Bergen–Oslo er blitt en øvelse for idealister som i ren trass velger det miljø- og klimavennlige alternativet, sliter seg i sneglefart over fjellet, og er villig til å betale dobbelt så mye som det koster å fly. Velger du nattoget, må du nærmest ha et ønske om å gi pengene dine til Vy – i pur togglede! Den relative forskjellen til fly har eksplodert.
Våre politikere fastholder de høge norske klimakutt-ambisjonene. Helt riktig av dem, sjølsagt. Men hva vil de gjøre med at det suverent beste klimaalternativet er i ferd med å prise seg ut av reisemarkedet?
SJ forklarar at dei har «dynamiske priser». Det betyr praksis at togprisane og nødvendig infrastruktur har blitt eit marknadliberalistisk spekulasjonsobjekt. Kva blir det neste? «Dynamiske priser» på ferger og bompengar i påskeferien?
Knakende godt innlegg 😊 Anbefaler også andre innlegg om emnet i «Samferdsel for framtida» her under Klimasmia: https://klimasmia.no/
Det blir som med SAS og luftfarten før det ble liberalisert fra midten av 80-tallet. Dyrt og dårlig. Det er fortsatt mye byråkrati, reguleringer og avgifter i luftfarten men til tross for dette har prisene kommet ned betraktelig. Flyreiser har blitt tilgjengelig for alle. Den samme liberaliseringen har ikke jernbanen gjennomgått. Sporene eies av staten, materiellet eies av staten og så legges det opp til liksomkonkurranse i form av anbud.
Tenk på det: togmateriellet kan være eldre enn godt voksne mennesker, men kan fortsatt være dyrere og dårligere i drift enn den avgiftsbelastede og kommersielle luftfarten. Den statlige jernbanen sysselsetter mange godt betalte direktører. Mye av årsaken til dette ligger i tung statlig styring og politisk innblanding. For vi kan ikke bare se på hva togbillettene koster, med eller uten dynamisk prising – vi må se på hele billettprisen medregnet skattefinansierte subsidier.
Så er det opp til de vingeklippede, private aktørene å gjøre togreiser så attraktive som mulig. To viktige parametre er reisetid og billettpris. De eier ikke materiellet, de eier ikke skinnene og de rår ikke over togstasjonene.
Noen ganger er det dyrere å ta tog enn å reise med fly, og noen ganger er det billigere. For sluttkunden altså.
Norge er ikke det gunstigste landet å drive med tog. Fjell og kupert terreng med mye vær, spesielt på vinteren. Det er enklere å rydde en rullebane kontra milevis med skinner. Det blir noe annet med tog på kontinentet der store deler av skinnene er lagt på flatmark og hvor det er kort avstand mellom de befolkningsrike byene.
Det blir kanskje en digresjon, men EU-kommisjonens president -og opportunistisk klimapolitiker, Von der Leyen, foretrekker likevel å reise med privatjet. Selv på de korteste strekningene i Europa. Så glad er hun i privatfly at hun egenhendig har reist på 60 separate turer på to år. Garantert dyrere enn hvilket som helst tog og selvfølgelig betalt av europeiske skattebetalere. Det på tross av et godt utbygget togtilbud og utmerket bredbånd. «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør».