Klimautvalget 2050 har utredet veivalgene vi står foran for å bli et lavutslippssamfunn. Besteforeldrenes klimaaksjon støtter de viktigste konklusjonene fra utvalget, sier vi i en høringsuttalelse. Det bør lages en strategi for sluttfasen av norsk oljevirksomhet. Omstilling haster. Dagens politikk er ikke bærekraftig og uforenlig med klimamålene.
«Omstilling til lavutslipp handler om mer enn utslipp. Omstilling til lavutslipp innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå.» Leder for Klimautvalget 2050, Martin Skancke.
Framtidsretta valg
Ola Dimmen har ledet arbeidet som en gruppe i BKA har stått for, ved å pløye seg gjennom utvalgsrapportens 380 sider. Hovedbudskapet, sier han, er at politikken må ta utgangspunkt i at i et lavutslippssamfunn er så å si alle utslipp fjerna for godt. Men 2050 er om bare 25 år, så det legger sterke føringer for valgene vi tar nå.
– Utvalget er egentlig ganske forsiktig og foreslår kun pause i oljeletinga i umodne områder. Etter mitt syn er det altfor svakt. Men Gahr Støre sin kontante avvisning av også dette, viser hvor lite de er villig til å sette grenser for seg selv. Jeg tenker faren er stor for at denne utvalgsrapporten havner i en skuff, på samme vis som rapporten fra Lavutslippsutvalget i 2006, i Stoltenbergs regjeringstid.
– For oss i BKA blir det viktig å bidra til å holde liv i debatten. Regjeringa er så bakpå som det går an å bli i klimapolitikken. Klimautvalget fastslår at vi har ingenting å gå på i 2050. Sjølvberging med mat kommer alene til å legge beslag på klimagassutslippa som kan være igjen. Det er ikkje plass for regjeringas oljeplaner, med mindre de har tenkt å kjøpe store mengder utslippskvoter i andre land – som også skal bli utslippsfrie viss vi tar Parisavtalen på alvor. Det vil ikke være et kvotemarked å snakke om i 2050!
Ressurser og forbruk
Ola Dimmen sier at det viktigste er å synliggjøre at det finnes løsninger for fornybar og samtidig ikke naturødeleggende energiproduksjon. – Dette må vi få fram veldig tydelig i vår kontakt med politikere og partier. Spesielt i forbindelse med programarbeid. Vi bør også reise spørsmålet om forbruk og nedvekst i forbindelse med kommende perspektivmeldinger. Det er meningsløst å tro at vi kan fordoble privat forbruk frem til 2060, slik det er lagt til grunn.
– Overforbruk av ikke fornybare ressurser, er det same som å stjele fra barna og kommende generasjoner. En del av oljas økonomiske verdi går rett nok inn i oljefondet, men svært mye havner også i lommene på oljeselskap og investorer. Dessuten går det kanskje an å tenke at vi i framtida kan finne noe mer intelligent å bruke olje til enn å brenne den opp og skape en katastrofal global oppvarming. Den gjør ingen skader der den ligger.
