Vi trenger tang og tare

Det er ikke bare skogen på land som betyr mye i klimaarbeidet. Også havets tareskoger tar opp betydelige mengder av utslippene våre. Men i Oslofjorden sliter tare og tang og ålegress med miljøforringelsene, forteller fjordredder Henning Røed. Det haster å få gjort noe med avløpsproblemer og andre årsaker til elendigheta.

FAKTA: Tareskogen utgjør et enormt område langs norskekysten, fra Skagerrak i sør til Barentshavet i nord, og lagrer like mye karbon som norsk skogsjord. Tang og tare gjenskaper hvert år sin egen vekt i nytt materiale. Produksjonen er på størrelse med den vi finner i regnskogene, ifølge Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Formørket sjøvann

Henning Røed er prosjektleder for Nettverk for en levende Oslofjord, som støttes også av BKA. Han minner om at tareskogene er oppvekstmiljø for blant annet småfisk. – Sikrer vi at tang og tare vokser og trives, er det et godt eksempel på at vi klarer å håndtere både naturkrisa og klimakrisa. Det kan selvfølgelig bety at vi kommer på kant med noen særinteresser. Men det er jo det vi har politikk til – å forvalte til felles beste!

Tareskogen i Oslofjorden og til dels også tangsamfunn og ålegrass sliter, forteller han. – Et problem er formørkingen av sjøvannet, som medfører at der vi før kunne ha tare ned mot 30 meters dyp, er det bare lys nok ned til kanskje 15 meter. I tillegg ser vi at tang og ålegress på grunt vann dekkes av lurv og grønske, alger som stjeler sollys og som råtner på høsten og kveler tang, ålegress og alt annet under seg.

Årsakene må bekjempes

Om årsakene til mørkere vann sier Henning Røed at de finnes på land, først og fremst. Det dreier seg om en masse stoffer fra myrer og vassdrag, næringssalter som nitrogen og fosfor, i tillegg til slam og organisk materiale. I ytre Oslofjord er jordbruket den største enkeltkilde til overgjødsling, mens i indre fjord er det avløp og våre daglige toalettbesøk. – Vi har brukt milliarder av kroner på renseanlegg som bare fjerner litt av dritten før den slippes ut – utslippene skjer i dypet og er usynlig for våre øyne, men ikke uten effekt på alt det som lever der, dessverre.

De 24 foreningene bak nettverket for en levende Oslofjord har blitt enige om en visjon for fjorden, med tre mål og 21 krav/tiltak. Blant kravene finner vi;

• at samtlige renseanlegg rundt fjorden fjerner minst 85 % nitrogen og 95 % fosfor, samt at det også settes offensive grenser for partikkelutslipp fra renseanlegg.
• at nitrogenmengdene i ytre fjord må ned med minimum 10 prosent innen 2030 i forhold til verdiene i 2022.
• at byggeforbudet i hundremetersbeltet må håndheves strengere, med innstramming av en utbredt dispensasjonspraksis i strid med intensjonene i plan- og bygningsloven.

Flott friskt ålegress. Slikt skal det blir mer av i framtida! Foto fra Oslofjorden friluftsråd.