Stopp overforbruket!

Det norske forbruket er hodeløs sløsing med naturen og klimaet, sier Framtiden i våre hender, som har lansert kampanjen «Stopp overforbruket – politikere må ta grep nå». Siden 15. november har de samlet over 3000 underskrifter, så her er mange som er enige. Siliva Kriz i Stavanger synes vi i BKA bør skrive under, alle som en!

FAKTA: Norge har det femte høyeste materialforbruk i hele verden. I 2015 var det 37,7 tonn per innbygger, seks tonn mer enn Sverige og 13 tonn mer enn Danmark. Vi har doblet forbruket vårt siden 1990. I løpet av et liv vil hver nordmann i gjennomsnitt kjøpe over fem tonn møbler, 65 anorakker, 36 mobiltelefoner, 14 TV-apparater og 1.2 tonn klær. Det finnes 2,9 millioner biler i Norge, som brukes bare 3,2 % av tida, og ellers står stille.

Skriv under på oppropet her:
https://www.framtiden.no/kampanjer/stopp-overforbruket

Silvia Kriz er lokallagsleder i Sør-Rogaland, og mener besteforeldregenerasjonen har et spesielt ansvar for å bekjempe overforbruket. Bedre enn andre vet vi hvor meningsløst det er.
– Det finnes fattigdom i Norge, og dessverre er den økende, men det er et fordelingsproblem, og forsvarer ikke overforbruket. De fleste av oss led ingen nød i 1990, og ikke i 1960 heller, selv om vi da hadde et mye lavere forbruk. Samtidig hadde vi større naturrikdom rundt oss, og vi trengte ikke bekymre oss for at klimaet skulle løpe løpsk. Disse tingene henger sammen, og det tenker jeg vi skal fortelle om og snakke høyere om!
– Men vaner er vonde å vende, og mye av forbruket er også sosialt betinget. Det kjennes nødvendig å stadig ha nye klær og pusse opp, reise mye og ha det nyeste sportsutstyret for å henge med og være interessant. Ved konflikt mellom et ideal – som å leve bærekraftig – og det vi opplever som nødvendig for å passe inn og delta, så ender vi fort opp med å gjøre det vi tror omgivelsene forventer av oss. Hvem vil vel stå igjen alene?
– Samtidig er vi mange som ønsker å leve mer bærekraftig, det viser flere undersøkelser. Men da må det legges til rette for det. Ansvaret kan ikke bare legges på den enkelte. Det trengs forbruksinformasjon som gjør det lett å vite hva som er grønne valg, og de grønne alternativene må være lett tilgjengelige og rimelige. Dermed kan det skapes gode sirkler. Det er ikke håpløst. Går 10-20 % av forbrukerne foran og endrer sin adferd og sine normer, så vil flere følge etter, og til slutt vil etternølerne føle at de må skynde seg for ikke å bli stående igjen alene.

I oppropet fra Framtiden i våre hender oppfordres det til å stoppe natur- og miljøskadelig forbruk ved å bygge færre hytter og motorveier, satse på miljøvennlige innkjøp og gjenbruk i offentlig sektor og få på plass klimamål og klimaregnskap for det norske forbruket. – Det er vi vel heller ikke uenige i? Skriv under NÅ!

Mette Ruby Mellegaard viser enkel gjenbruk av tekstiler på BKAs stand på gjenbruksfest i Stavanger 2022.