I juni i år varsla Greenpeace og Natur og Ungdom et nytt søksmål mot staten. De mener det ikke er gjort nødvendige utredninger da tre nye olje- og gassfelt ble godkjent. Saken behandles i Oslo tingrett 28.11 til 6.12. BKA støtter søksmålet, og vi har snakket med fagrådgiver i Greenpeace, Klimentina Radkova, for å bli oppdatert på saken.
BKA: Vi er svært nysgjerrige på hva som nå skjer, og hvordan denne saken er beslektet med det forrige søksmålet, der BKA var partshjelper?
KR: Det nye søksmålet er en videreføring av det første klimasøksmålet, som gikk tre runder for retten i årene 2017 til 2020. Selv om vi tapte saken i Høyesterett, brakte dommen med seg et viktig gjennomslag for miljøet: Staten plikter å konsekvensutrede de globale klimavirkningene av nye oljefelt før disse kan godkjennes. Men da Olje- og energidepartementet godkjente planene for utbygging og drift for de nye feltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving i Nordsjøen, ble slike utredninger ikke gjort. Staten lytter med andre ord ikke til sin egen Høyesterett. Det er dette vi tar staten til retten for. I tillegg mener vi at barnets beste ikke har vært et grunnleggende hensyn når disse godkjennelsene ble gitt. Det mener vi de burde være, slik Grunnloven og FNs barnekonvensjon krever, gitt at noen av feltene vil være i produksjon inn i 2050-årene.
BKA: Men dette er jo ikke like store felt som de oppe i Barentshavet, og som ble tatt opp sist?
KR: De tre oljeprosjektene vi saksøker vil skape om lag 463 millioner tonn CO2. Det er mer enn hele Norge slipper ut på ni år. Det nye klimasøksmålet gir oss en siste mulighet til å holde massive mengder karbon trygt under bakken. Og det i en tid der klimaforskere har slått fast at verden allerede har funnet mer olje, kull og gass enn vi kan bruke om vi skal unngå de mest alvorlige klimaendringene. Husk at i 2050 skal verden ha nådd nullutslipp.
BKA: Og det er vel en trend i tiden å bruke rettsapparatet i klimakampen?
KR: Ja, klimasøksmålet i Norge er en del av en større bevegelse for å holde stater og selskaper ansvarlige for klima- og naturkrisen. I fravær av klimahandling fra de med makta har flere og flere organisasjoner og mennesker rundt om i verden tatt i bruk domstolene som verktøy. Denne utviklingen mener jeg ikke er overraskende, men heller, helt på sin plass.
Vi vet at klimasøksmål fører til endring. Dette har også FN bekreftet. En ny fellesrapport fra blant annet FNs miljøprogram (UNEP), sier at rettssaker skaper presedens for klimatiltak over hele verden, også utenfor området eller landet der søksmålet skjer.
Fellesrapporten analyserer 2341 klimasøksmål. Rapporten viser at rundt 55 prosent av de 549 sakene der domstolene hadde truffet en avgjørelse, hadde «resultater som er gunstige for klimatiltak». Selv om det er vanskelig å måle hvilken effekt kjennelsene har hatt, sier forskerne at det ser ut som at mange bedrifter og finansinstitusjoner oppfatter det som et alvorlig problem å bli saksøkt.
BKA: Betyr det at du er optimistisk med hensyn til utfallet av den bebudede rettsrunden her hjemme?
KR: Absolutt! Vi har sterke rettslige argumenter, flinke advokater og vitenskapelig konsensus i ryggen. Det gjør at jeg er svært optimistisk.
Uttalelse fra BKAs landsstyre 18.9:
BKA støtter det nye klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom har reist mot staten for å ha brutt pålagt utredningskrav ved godkjenning av tre nye olje- og gassfelt. BKA ser det som en naturlig videreføring av det første klimasøksmålet, som gikk tre runder for retten i årene 2017–2020, og der BKA var med som partshjelper. Den gang fastslo Høyesterett at staten plikter å utrede de globale klimavirkningene av nye oljefelt før disse kan godkjennes. Vi deler Greenpeace og Natur og Ungdoms syn om at Olje- og energidepartementet brøt denne plikten da de godkjente planer for utbygging og drift, såkalte PUD-er, for de nye feltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving i Nordsjøen.