Makt til klimafornektere?

INP

En av valgvinnerne denne gangen er det nye Industri- og næringspartiet (INP), som fikk 3 % av stemmene på landsbasis. I 18 kommuner fikk de over 10 % og reell makt i flere. I Bergen kan de bidra til å hindre videre utbygging av bybanen. Men hva mener partiet om det største problemet verden står overfor, menneskeskapte klimaendringer?

Vi har bedt professor i miljøkjemi Hans Martin Seip om å se nærmere på INPs program og spurt hvilket inntrykk han sitter igjen med?
– Det første jeg noterer meg, er at INP vil si opp Parisavtalen. Det er i seg selv ganske oppsiktsvekkende. De snakker om «klimahysteri», og vil fokusere mer på «menneskeskapte miljøendringer, på miljøvern og økosystemer». De hevder også, helt misvisende, at den faglige klimadebatten er uoversiktlig og forvirrende med sprikende teorier. I virkeligheten er det svært stor enighet blant forskere om hvordan utslipp av CO2 og andre drivhusgasser påvirker klimaet.
– Alt i alt vil jeg si at INPs argumenter stammer fra et velkjent ekkokammer av klimafornektere. Det er det samme de er kommet med i 30 år nå. Hovedpoenget er at sola bestemmer klimaet. Og selvsagt betyr sola mye og har vært hovedårsaken til klimaendringer inntil menneskenes aktiviteter fikk betydning. Men de siste 50 år er det ingen tvil om at utslipp av drivhusgasser er den helt dominerende faktoren.
– I programmet skriver de om «en klimakrisepreget kommunikasjonsform som strider både mot IPCC sine egne reservasjoner og faktiske reelle observasjoner over tid». Hva mener de med det?
– Litt rart formulert, men det er vel ikke annet enn den vanlige spredning av falsk informasjon om forskernes klimamodeller – som har vært benyttet i lang tid for å få kunnskap om hvordan klimautviklingen vil bli under ulike utslippsscenarier. Sannheten er at de har truffet bra, selv om endringene de siste årene til dels har vært raskere enn de fleste av oss ventet.
– Det samme kan man ikke si om klimaskeptikerne. I en artikkel publisert i 2012 av tre av de mest aktive skeptikerne i Norge, kom de til at temperaturen fram mot 2020 skulle avta med 0,9 grader på nordlige halvkule og hele 3,5 grader på Svalbard. En klar skivebom. De to varmeste årene som er målt er 2016 og 2020. Høyst sannsynlig vil 2023 bli enda varmere, månedene juni–august viste en middeltemperatur betydelig over noe som tidligere er målt for denne perioden.
– INP sier de er opptatt av miljø, men ikke av klima …
– Det er meningsløst. Klimaendringene er den største miljøtrusselen, blant annet ved reduksjon av biologisk mangfold. Administrerende direktør i Norsk industri har fattet alvoret som han blant annet uttrykker i en kraftfull artikkel i Klassekampen nå nylig. Jeg ser at INP vil redusere plastforsøplingen i havet. De er selvsagt bra, men de glemmer at økende havtemperatur og havforsuring er en enda større trussel. Det har aldri vært målt så høy havtemperatur som nå, sier Hans Martin Seip – som synes det er svært trist at et parti som har så liten respekt for vitenskapelige resultater og kommer med så mange usannheter, skal ha en appell til norske velgere.
– Men fra før vet vi at det er mange i Norge som deler slike synspunkter, prosentvis mer enn i nesten noe annet land. Det henger kanskje sammen med at vi hittil har sluppet relativt lett unna klimaendringer, selv om vi har fått erfare mer ekstremvær og gjerne vil fortsette å tjene på eksport av olje og gass. De partiansvarlige bør være klar over at det de anbefaler, er et alvorlig svik overfor fremtidige generasjoner.

Spre klimavett,
del denne saken!

10 kommentarer

  1. Gunvor Slaatto | 16.09.2023

    «Sannhetsvitnet» Seip farer med forenkla og feilaktig opplysing når han bl a hevder at «I virkeligheten er det svært stor enighet blant forskere om hvordan utslipp av CO2 og andre drivhusgasser påvirker klimaet.»
    «Besteforeldreaksjonen» er ikkje MIN aksjon.
    Helsing ei av dei mange motstemmene, Bestemor

  2. svein eggen | 16.09.2023

    Innsats fremover for BK A må være å legge press på andre partier for å forhindre at de får politisk makt

  3. Ingunn Elstad | 16.09.2023

    Besteforeldrenes klimaaksjon er jo partipolitisk uavhengig, og då mobiliserer vi vel ikkje mot eit bestemt parti? Kanskje eg tar feil, men det ser ut til å vere ein del ulike meiningar om klimaspørsmål innanfor Industri- og næringspartiet?
    Medlemmer i INP går sterkt mot utbygging av vindmøller på land, dei peikar på som sant er at vi ikkje har ei klimakrise, og dei er mot elektrifisering av Melkøya – og det er forresten også Framstegspartiet. Desse sakene er svært viktige for miljøet og klimaet.
    Leiaren vår Linda har eit viktig poeng: Dialog må til. Vi treng alle mykje meir kunnskap og ikkje minst offentleg diskusjon om klimaet, uavhengig av partigrensene.

  4. Siri Fjeseth | 16.09.2023

    Som medlem reagerer jeg sterkt på at BKA omtaler medlemmer i INP som klimafornektere!
    Jeg stemte ikke INP ved siste valg, derimot et annet parti som bl.a ønsker å drive opplysningsarbeid om hvor viktig det er å ikke rasere natur for å berge klimaet, og derigjennom si nei til vindkraft og naturødeleggende symbolpolitikk. Og jeg er heller ikke en «klimafornekter», hva nå i all verden BKA legger i det begrepet.
    Jeg har fulgt BKA sin innstilling til vindkraft, og har sett en positiv utvikling og anerkjennelse av at det ikke er veien å gå. Spesielt når det fører til større nedbygging av vassdrag og natur for å produsere balansekraft til vindkrafta. Men når BKA ikke kan føre en anstendig faglig debatt, så må jeg antagelig revurdere mitt medlemskap.

    Mvh Siri Fjeseth

  5. Paul T. Anderson | 16.09.2023

    Hans Martin Seip har en nedlatende holdning overfor meningsmotstandere. Å bruke uttrykket «klimafornekter» er simpelt og stempler andre mennesker som bakstreverske bare fordi de ikke har samme oppfatning som han selv. Jeg er ingen «klimafornekter», men en klimarealist! Forstått ?
    Mvh. Paul T. Anderson.

  6. Hans Martin Seip | 16.09.2023

    Til kommentar fra Gunvor Slaatto: En blir nokså oppgitt av å måtte motbevise de samme påstandene år etter år. En undersøkelse fra 2013 konkluderte med at 97 % av publiserte arbeider om klimaendringer mente at de vesentlig var menneskeskapte. Noen har forsøkt å så tvil om resultatene, men en undersøkelse fra Cornell University i 2021 konkluderte med at tallet var større enn 99 %. Jeg følger selv faglitteraturen på feltet og vil på de sterkeste protestere på at jeg kommer med feilaktige opplysninger. De få som fortsatt hevder at klimaendringene ikke er menneskeskapte, er gjerne det Oreskes og Conway kalte «Mechants of doubt» i en bok fra 2010. Selv innen Exxon har det vært velkjent at fossil brensel er hovedårsak til klimaendringer, men det har dessverre i liten grad vist seg i handling. Hva slags bestemor er Slaatto som ikke bryr seg om den største trusselen kommende generasjoner vil stå overfor?

    Her er et par lenker en kan starte med for å sette seg mer inn i dette.
    ‘Case closed’: 99.9% of scientists agree climate emergency caused by humans | Climate crisis | The Guardian
    New files shed light on ExxonMobil’s efforts to undermine climate science | US news | The Guardian

  7. Sigmund Hanslien | 16.09.2023

    Jeg klipper noen setninger fra INPs program:
    «Noen mener klimaendringene er menneskeskapte og hevder at ved å slippe ut mindre CO2 vil man kunne stanse klimaendringene. Andre mener det ikke er mulig at det finnes noen menneskeskapte utslipp i en så stor mengde at det kan føre til klimaendringer. Andre igjen hevder hardnakket at det er solens aktiviteter som gjør jorden noen grader varmere for tiden, kombinert med avskoging og opparbeidelse av større jordbruksarealer. Atter andre mener det er jordens naturlige syklus vi er vitne til og at dette er noe jorden har vært gjennom mange ganger før.
    Industri- og næringspartiet (INP) mener miljøfokuset har falt i skyggen av klimadebatten og ønsker ikke å bidra til å gi den ene eller andre siden legitimitet ved å konkludere på noe vi ikke har forutsetninger til å klare å sette oss godt nok inn i.»
    Om INP fornekter menneskeskapte klimaendringer eller ei, her likestiller de i alle fall påstanden fra fornektergrupper med en nesten enstemmig konklusjon fra klimaforskere. Og i neste åndedrag sier de at de ikke har kunnskap og forutsetning til å forstå problemstillingen – men likevel er de sikre på at de ønsker videre vekst i norsk oljeaktivitet! Unnvikende og ansvarsløst!
    Jeg er enig med Hans Martin i at dette minner om «argumenter fra et velkjent ekkokammer av klimafornektere.» Akkurat som vi kritiserer andre partier for unnfallenhet i oljepolitikken, så må det være lov å kritisere INP, selv om de er mot vindmøller.

  8. Ketil Torstenson | 16.09.2023

    INP sier at beviselige menneskapte klimaendringer er for vanskelig å ta stilling til. Det tyder vel på at de ikke stoler på 99 % av verdens fremste forskere på temaet. De må derfor tåle betegnelsen «klimafornektere»! Et annet resultat av deres holdning, er jo at alle tiltak for å redusere CO2-utslipp, dermed framstår som «klimahysteri» (det er INP sitt ord). Hva vil INP; – stanse klimatiltak og vente å se hva som skje?
    Ketil Torstenson

  9. Gunnar Reinholdtsen | 16.09.2023

    Jeg har en mistanke om at argumenter til saken har større gjennomslagskraft enn karakteristikker av personer (eller organisasjoner/partier). Når noen fremføre argumenter som strider mot hovedkonklusjonene i anerkjent forskning, så bør vi møte dem med de nøkterne resultater som vitenskapen i stort har konkludert med. Jo mer opphetet debatten er av gjensidige karakteristikker – jo vanskeligere er det å nå frem i en saklig dialog. Unngå bruk av merkelapper – det er usaklig og dårlig folkeskikk. Det er vanskelig å nå inn i ekko-kamrene – men med fornuft kan vi avsløre det som er «alternative fakta», og kanskje nå frem til de som står på grensen og kan være på vei inn.

    Gunnar Reinholdtsen

  10. Bjørghild des Bouvrie | 16.09.2023

    Hans Martin Seip har i alle år vært BKAs fremste ekspert på klima-feltet, og vi skal være takknemlige for hans store innsats for å formidle til oss amatører konklusjonene fra verdens klimaforskere. Opplysningene i dette intervjuet er intet unntak.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*