I dag lanserer BKA rapporten «Norge ved et vendepunkt». Den er skrevet av oljehistoriker Helge Ryggvik, og foreslår at Norge, med utgangspunkt i Svalbardtraktatens miljøparagraf, erklærer sonen rundt Svalbard som en varig petroleumsfri sone. Rapporten gir også en grundig drøfting av – og advarsel mot – planene for gruvedrift på havbunnen.
Rapporten presenteres på Arendalsuka. Se info om debattmøte og last ned rapporten her: BKA lanserer oljerapport
Svalbard har siden Svalbardtraktaten ble gjort gjeldende i 1925 en radikal miljøparagraf, som sier: «Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelse og – om nødvendig – gjenopprette dyre- og plantelivet innen de nevnte områder og deres territoriale farvann.»
– Aldri før har paragrafen vært mer aktuell enn nå, sier styreleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Linda Parr. Arktis med Svalbard er blant områdene som merker global oppvarming aller mest. – I BKA mener vi hensynet til kommende generasjoner må veie aller tyngst i forvaltningen av disse sårbare områdene og ressursene de inneholder.
Når BKA har engasjert Helge Ryggvik til å skrive denne rapporten, er det ganske enkelt fordi svært få har mer peiling, sier generalsekretær Andrew Kroglund. – Allerede i 2009 ga han ut boka «Til siste dråpe», der han viser hvordan det som er godt for Equinor, den gang Statoil, ikke alltid vil være godt for Norge – eller resten av verden. I den nye rapporten argumenterer han – og vi – for at Norge står ved et vendepunkt og må velge: Ishavsimperialismens tid er over. Vi kan, hvis vi vil, bli et forbilde i nord.
Det er grunn til å merke seg at stadig flere finansinstitusjoner har gjort det klart at de ikke ønsker å finansiere oljeprosjekter i Arktis. Mens norske oljeinteresser ønsker fortsatt ekspansjon. – Dette må ikke skje, understreker generalsekretæren. BKA støtter Ryggviks forslag om Svalbard som en varig petroleumsfri sone. Den bør også omfatte de mest sårbare områdene i Barentshavet sør og områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det betyr også at Wisting-feltet aldri kan bli en realitet.
Kampen om havbunnsmineralene
En ny kamparena seiler også opp. I juni 2023 annonserte regjeringen at den ville åpne for utvinning av havbunnsmineraler i et gigantisk område i nord. Ryggvik hevder at vi her ser det samme mønsteret som for oljevirksomhetens ekspansjon over tid, og at retningen er den samme.
– Og her bør det settes en tydelig strek! understreker Linda Parr og Andrew Kroglund. – Vi må bestemme oss for hvordan havområdene rundt Svalbard skal forvaltes. Siden både utvinning av havbunnsmineraler og oljevirksomhet i så sårbare områder innebærer en stor risiko for miljøet, gir Svalbardtraktatens paragrafen Norge det rettsgrunnlaget som må til for å innføre fullt og varig vern – i pakt med framtidens behov.
Fleire oljeselskap og finansinstitusjonar vender nok ryggen til Arktis, men akkurat no kjører Equinor, regjeringa og OED hardare enn nokon gong. Regjeringa har vedtatt hasteutbygging av vindanlegg i store delar av Finnmark, og krafta skal gå til å drive Equinor sin gassproduksjon på Snøhvit-Melkøya fleire tiår. Enorme område med urørt natur skal raserast, og Støre er utrykkeleg på at han er villig til å overkjøre reindrifta. Debatten raser i nordnorske avisar. Naturvernforbundet og Motvind engasjerer seg. Bør ikkje BKA gjere det same?