Verdens naturkrise, og naturavtalen vi har undertegnet, – vil kreve store politikkendringer i Norge, hevder sju miljøorganisasjoner som på fredag la fram rapporten «For naturen». Mer enn 300 tiltak må gjennomføres innen 2030. Tanken om at vi har ‘så mye natur her i landet’, som vi kan fortsette å bygge ned bit-for-bit, har gått ut på dato.
Bit for bit ødelegges norsk natur; slik kan det ikke fortsette. Foto: Harold Leffersrtstra
Les om rapporten på Naturvernforbundets nettsider: «For naturen»
Imponert over rapporten
Ifølge regjeringen skal oppfølging av «Naturens Parisavtale» fra 2022 bli avklart i en stortingsmelding i 2024. – Men da er det allerede gått snart to år, og tid har vi ikke, sier pensjonert miljørådgiver Harold Leffertstra. – Natur går tapt og forringes, for hver dag som går. Erfaringene er dessuten ikke gode. Ingen av målene i den forrige internasjonale naturavtalen (Aichi) fra 2010 er nådd i Norge. Absolutt ingen!
Leffertstra er imponert over «For naturen». – Mange i BKA har tenkt å engasjere seg i kommunevalget til høsten. For å se sammenhengen mellom klima og natur anbefales rapporten på det sterkeste. Det dreier seg om både mer overordnede strukturendringer og mange strakstiltak. Naturavtalens delmål 14 – «Naturhensyn i alle samfunnssektorer» – er trolig den viktigste og der det mangler mest i Norge. Det anbefales at hovedansvaret for arealforvaltninga føres tilbake fra Kommunaldepartementet til Klima- og miljødepartementet. Det er grunn til å minne om at dette er det samme kravet vi i BKA har fremmet etter vedtak på årsmøtet 2022: «Miljøforvaltningen må styrkes»
Foto: Andrew Kroglund
Uimponert av regjeringa
Miljøminister Barth Eide var til stede under presentasjonen av «For naturen», og snakket om dilemma mellom klimatiltak og vern av natur. Bl.a. viste han til at utbygging av fornybar energi krever arealer. – Og dette er jo rett, sier Harold Leffertstra. – Men dette dilemma forsterkes kraftig av ideen om, og politikken med «stø kurs»: videre økonomisk vekst med «mer av alt» bare det er elektrisk: flere og større biler, mer godstransport, flere og større veier, næringsbygg og hyttefelt. Mindre av alt dette vil spare både klima og natur. Det er videre et stort potensial i energieffektivisering pg sparing og ved utbygging av solenergi på tak, parkeringsområder og andre arealer som alt er bygget ut.
– Ironisk nok nevnte ministeren at å ivareta natur ofte betyr «å gjøre mindre». Og at det er billigere å ikke gjøre noe enn å gjøre noe – slik at det også vil spare penger, og bli populært ikke minst hos finansministeren. FIVHs Anja Bakken Riise repliserte lynkjapt at det kunne spares mye ved å ikke å bygge motorvei i f.eks. Lågendeltaet ved Lillehammer. En replikk som fikk stor applaus blant de frammøtte!
Lågendeltaet naturreservat. Kort tid etter undertegning av den nye naturavtalen omgjorde regjeringa vernebestemmelsene for at området skal kunne krysses av en 4-felts motorvei. Foto: Bernt M Tordhol