Årsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon ga sin tilslutning til at Nord-Norgebanen må bygges – som en moderne høghastighetsbane som kan binde nord og sør sammen, og bidra til å erstatte både flytrafikk og en stor del av godstransporten på veiene. Jernbanens fordeler når det gjelder energieffektivitet, klima og miljø er godt dokumentert.
BKA årsmøte 2023:
Resolusjon vedtatt
Nord-Norgebanen må bygges. Primært er det ønskelig med høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk, da det vil gi de største effektene og utslippsreduksjonene.
En banetrasé som er bygget for å føre høyhastighetsfart vil kunne få en mengde av de ca. 4,7 millioner flypassasjerer som årlig flys til/fra/i landsdelen til å velge jernbane. En høyhastighetsbane Tromsø–Oslo gjennom Norge vil korte ned reisetiden fra 24 timer til 6 ½ time, selv med en rekke stopp underveis.
Det fraktes enorme mengder fisk og sjømat, også andre råvarer fra Troms og Finnmark fylke sørover. Store mengder (forbruks)varer kjøres nordover. Dette fraktes i mange titusen talls vogntog inn og ut av landsdelen fordi det ikke finnes jernbane. Nord-Norgebanen vil dermed kunne erstatte disse vogntog mellom knutepunktene i fylket til nåværende jernbaneterminaler i Narvik eller Fauske.
En høyhastighetstrasé i lav stigning og moderat kurvatur tillater godstransport til å øke farten, 120-140 km/t. Ett enkelt tog kan fjerne fra 30 til opptil 70 vogntog fra veiene, redusere frakttiden og -kostnadene dramatisk. Mer enn 160 000 vogntog 12,5 m og lengre passerer årlig gjennom Narvik sentrum. Å flytte den transporten fra smale og isete veier til jernbane vil begrense faren for trafikkuhell betydelig.
Forestillingen om at lange banestrekninger er ulønnsomme er feil: Langdistansebanene (Bergensbanen og Dovrebanen) har gått uten subsidie, selv i tradisjonelt konsept. Staten subsidierte kortbanetog i 2019 med 3 milliard kr. og 70 % av dette gikk til Østlandsområdet.
Skal transporten utenlands, vil den, fra 2030, bli belastet med EUs harde avgiftssystem for karbonutslipp forårsaket av transport inn i EU.
Arktisk Jernbaneforum (Troms og Finnmark fylket) ønsker seg sterkt en rask og moderne jernbane i fylket, med særlig vekt på klima og miljø.
I det siste har Forsvaret markert betydningen av Nord-Norgebanen som militær infrastruktur. De forutser et stort behov for overføring av militær kapasitet fra andre transportmidler til jernbane, noe som også vil tjene klimavernet.
Se også løpeseddel om Nord-Norgebanen fra BKA Troms
Der forsvinner vel argumentet mot vindkraft på land i reinbeitedistrikter; det blir vel småkonflikt sammenlignet med dette?
Skjerming av reindrift og vilt er en forutsetning for bygging av Nord-Norgebanen. I dag er det stadig store tap av rein og vilt på E6 og den dieseldrevne jernbanen til Fauske.
Nord-Norgebanen må forebygge at slike tragedier skjer. Norsk Bane AS legger til grunn at store deler av banen legges i tunnell. Det må bygges viltbroer der dyr kan krysse banen. Planleggingen vil naturligvis kreve samarbeid med reindriftsutøverne og med samiske myndigheter.
I dag er reindriften kanskje den næringen som rammes hardest av klimaendringene. Veksling mellom frost og mildvær om vinteren gjør at beitet blir islagt og dyrene kommer ikke til. Også Nord-Norge trenger utslippsfri kollektivtransport.
Enig, men usikker på om de ideelle løsningene blir realisert, jf lenken under. Og bak anlegging av Nord-Norgebanen, og andre store samferdselsprosjekt, er jo forestillingen om at verden kan og bør øke transportomfanget. En forutsetning om at Nord-Norgebanen kombineres med begrensninger på dagens veitransport, slik at transportomfanget ikke øker med en ny bane hadde vært bærekraftig, men neppe politisk salgbart. Derfor risikerer gode miljøkrefter (igjen) å slåss frem en sak der den miljømessige vinninga går opp i spinninga. Kampen om massiv utbygging av hurtigtog mellom Bergen og Oslo for å redusere flytrafikken, og som et slags plaster på såret for samtidig å gå med på utvidelse av veikapasiteten, er et eksempel på den type utvikling.
https://www.tu.no/artikler/nord-norgebanen-og-reindrift-flere-teknologier-kan-hindre-eller-redusere-kollisjoner/510244
Nord-Norgebanen har vært påtenkt for 150 år siden. I år er det 100 siden Stortinget for første gang vedtok å bygge en banestrekning i Troms. Politisk er situasjonen den at Stortinget 20. april 2021 vedtok følgende: «Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana.» Våren 2022 ble Jernbanedirektoratet gitt i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning for Nord-Norgebanen. Denne utredningen skal leveres i august.
BKA er bekymret for at banen kommer til å bli bygd i tradisjonell utgave, noe som betyr at veldig få flyreisende vil benytte seg av den. En høyhastighetsbane vil kunne overta mye av flytrafikken. Godstransporten på bane vil fjerne mye av tungtransporten fra veiene. Begge deler vil sørge for betydelige reduksjoner i klimagassutslipp. Fra den nordligste landsdelen fraktes store kvanta fisk og sjømat sørover og mye av varer som behøves i nord fraktes nordover med vogntog (for detaljer henviser vi til løpeseddelen i nyhetsoppslaget).
Fordi avstandane er så store, er samferdsel den største kjelda til klimautslepp i nord – etter olje og gass.
Svar til Carlo Aall
Samferdselsgruppa i Besteforeldrenes klimaaksjon har som mål å redusere de store klimagassutslippene fra samferdsel i Norge. Et viktig mål er å forhindre at planer for store firefelts motorveier blir gjennomført. Vårt hovedmål er å satse på nye høyhastighetsbaner for regional, langdistanse og godstrafikk.
Det slikt nettverk av baner for høy hastighet vil ikke bare overføre store trafikkmengder fra motorveier, men også fra innenlands flytrafikk. Dette fordi høyhastighetstog er hurtigere enn bil og trailer og minst like hurtig som fly (fra sentrum til sentrum), og kan driftes til konkurransedyktig pris.
Tog bruker svært lite energi sammenlignet med andre transportmidler og spesielt høyhastighetsbaner sparer store mengder klimagassutslipp, fordi folk og næringsliv vil foretrekke den type transport fremfor fly og vei. Til dette trengs det nye jernbaner, men de krever langt mindre areal enn store motorveier og er langt mer miljø- og klimavennlige.
Det er synd at våre samferdselsmyndigheter i realiteten ikke bryr seg om natur, miljø- og klima.