Plikt til handling

De gamle er eldst. Professor i miljøkjemi Hans Martin Seip er snart 86, og opplest som få på det som skjer i forskningen. Nå har han sett på den nye synteserapporten fra FNs klimapanel, og finner ikke mange lyspunkt, innrømmer han. – Like fullt må vi holde fast på at det er mulig å få kontroll med klimaendringene. Det er jo vår fordømte plikt!

«Humanity is on thin ice — and that ice is melting fast. Our world needs climate action on all fronts — everything, everywhere, all at once.» FNs generalsekretær António Guterres på pressekonferansen der synteserapporten ble presentert.

Fra sur nedbør til klima

Vi treffer Hans Martin Seip på en kafé på Oslo S, dit han har tatt turen fra Østerås der han bor. Som allrounder i klimakunnskap er det ikke så lenge siden han ble henta inn for å gi innføringskurs for unge studenter på Universitetet. Han var tilknytta Cicero Senter for klimaforskning fra begynnelsen i 1990, etter å ha forsket på og deltatt i debatten rundt sur nedbørs virkning på skog og vann tilbake på 1970-tallet.
– Fra den gangen har jeg med meg erfaringen av, og holdninga til, at det følger så mye annet bra med når vi klarer å løse et stort miljøproblem. Sånn er det også med klima – får vi ned klimagassutslippene, vil det bety bedre helse og større trivsel for millioner av mennesker som i dag lider under store lokale miljøskader fra fossilindustrien. Dette har jeg ikke minst sett på nært hold i Kina, som jeg har hatt mye samarbeid med. Det blir spennende å følge utviklingen der. Det satses mye på fornybar energi, men samtidig bygges det nye kullkraftverk. Jeg har en viss tro på at myndighetene vil innse at kraftige utslippskutt er nødvendig ikke minst for Kinas egen del. Og Kina har nok evnen til å gjennomføre en slik politikk.

Kunnskap og engasjement

Som mange andre forskere har Hans Martin Seip hatt en slags ‘overtro’ på effekten av kunnskap og vitenskapsformidling. – Ja, vi trodde vel at når politikere og andre beslutningstakere fikk vite hvor høy risiko som er forbundet med fortsatte utslipp av CO₂, så ville det også komme kraftfulle mottiltak. Dessverre fungerte det ikke akkurat slik, og vi må nok bare erkjenne at politikk er mer uforutsigbar enn vitenskap. Det er mange hensyn å ta, og sterke særinteresser som trekker i kortsiktig retning.
– Derfor har Hans Martin også engasjert seg i frivillige organisasjoner som Framtiden i våre hender og i Besteforeldrenes klimaaksjon, som han var med i oppstarten av tilbake i 2006. – Folkelig press er en nødvendig del av demokratiet. Og selv om utslippene fortsatt er alt for høye, ikke minst her i Norge, så er jeg sikker på at situasjonen hadde vært verre uten de sosiale bevegelsene og deres innsats. Vi ser en helt annen allmenn bevissthet om klimaproblemene i dag enn vi hadde for 20 år siden, og det har Besteforeldrene bidratt til, uten tvil. Vi demonstrerer generasjonsansvaret bokstavelig talt!

Fra vondt til verre

Når det gjelder den mye omtalte synteserapporten fra FNs klimapanel var konklusjonene som forventet, sier Hans Martin Seip. Klimaendringene går fortere enn fryktet og skadevirkningene er større. – Og endatil går rapporten bare fram til 2020, og har dermed ikke fått med seg ekstremvær-sommeren 2022, med hetebølger og tørke i middelhavsområdet og katastrofeflommen i Pakistan. Som klimaforskere er vi gjerne litt tilbakeholdne og forsikte i våre konklusjoner, men dette har dessverre gått fra vondt til verre.
– Mange sier nå at vi bare må gi opp 1,5-gradersmålet, at det er for seint. Som forsker er jeg tilbøyelig til å være enig. Men som bestefar og aktivist vil jeg stritte imot. Det er fortsatt tid for politikere som vil ta ansvar. Kanskje må vi også ty til drastiske virkemidler, som enkelte former for ‘geoengineering’ med omfattende inngrep i jordas klimasystem. Jeg ser at en størrelse som James Hansen nå tar til orde for at dette må undersøkes nærmere. Det kan være risikofylt, men kanskje likevel ikke så farlig som om global gjennomsnittstemperatur skulle stige 2 eller 2,5 grader. Det er bare å se på skadene allerede nå, ved 1,1 grad.

Hans Martin Seips gjennomgang av synteserapporten finner du her:
FNs klimapanel AR6 mars 2023