Landsstyret i BKA treng både kontinuitet og fornying. Denne gongen kjem fornyinga frå Ås i Follo og Hjartdal i Telemark. Møt Gjermund Stormoen og Torunn Hovde Kaasa, som går til sine nye verv med lyst til å vere med å utvikle ein viktig organisasjon, samla om det å vere besteforeldre i ei tid som krev stor endringskompetanse.
Torunn Hovde Kaasa, 67 år, bur i Tuddal. To søner, fire barnebarn. Ho har lang leiarerfaring frå offentleg sektor, og har vore politisk aktiv gjennom 25 år. Åtte år som ordførar i Hjartdal, Sp (1991–1999), vararepresentant til Stortinget 1993–97. Har erfaring frå samfunnsplanlegging, næringsutvikling og styrearbeid. Dei siste åra leiar for flyktningtenesta i Hjartdal kommune. Utdanning: sekretær, samfunnsplanlegging og integrering, folkehelse i plan. Coachutdanning – livscoach og helsecoach. Fleire års praktisk erfaring som coach. Er i innverande periode fylkestingsmedlem for SV, men har sagt nei til attval. Medlem i Naturvernforbundet og regnskogvoktar, fortel ho.
– Kva er det viktigaste med BKA, tenkjer du?
– BKA har slik eg opplever det ei brei tilnærming til klimaspørsmål, det å vere besteforeldre samlar oss. Vi har mange aktive med mykje klimakunnskap. Men det viktigaste er kanske at bodskapen vår er både lettfatteleg og kunnskapbasert. Og så er vi synlege over heile landet, – eller bør i alle fall bli det!
– Kva er det viktigaste du sjølv kan bidra med som styremedlem?
– Eg har ei god samfunnsforståing, god kunnskap om klima og energi, vasskraft spesielt – som SV-representant i Vestfold og Telemark fylkesting er klima på dagsorden heile tida. Eg kan bidra med breidde og er opptatt av heilskap og konsekvensar for miljø, menneske og natur. Internasjonal solidaritet er viktig for meg. Der er eg engasjert med eit godt nettverk.
– Du har vakse opp i eit Norge før oljerikdommen. Korleis vert det etter olja?
– Norge etter olja vil jo heilt bero på kva for beslutningar som blir tatt no. Det krev ein sterk og styringsvillig stat som er fødselshjelpar for utvikling av ny rein energi og handlekraft for å nå klimamåla både nasjonalt og internasjonalt. Grasrotengasjementet må lyttast til, og folkevalde må stille strenge krav til utslepp og vern av natur og miljø. Forskning, utdanning og innovasjon må rettast enno meir inn mot å utvikle eit samfunn med lågutslepp og berekraft. Inga enkel oppgåve, med det er klart vi skal klare det!
Gjermund Stormoen, 72 år, bor på Ås og har bakgrunn fra gamle Landbrukshøgskolen (nå NMBU) med studier i næringsmiddelindustriell økonomi. Har jobba for både Transportøkonomisk institutt – med avfall og resirkulering, og for TINE SA – med strukturrasjonalisering, og senere med småskalameierier og økologi. Han var sterkt involvert i opprettelsen av Rørosmeieriet, var med å iverksette salgssystemet «Bondens marked», og har vært daglig leder i Debio, organisasjonen som sertifiserer økologisk produksjon og omsetning. Han var med å opprette av Matsentralen i Oslo, og sitter nå som styreleder i Matsentralen Vestfold og Telemark. I tillegg til alt dette er han speiderleder, har vært leder av meningshetsråd og aktiv i prosjektet «Grønn kirke».
– Hva er det viktigste med BKA, tenker du?
– Det å bli pensjonist er noe paradoksalt. Vi går ut av arbeidslivet når vår kunnskap og kompetanse er på topp. I en tid av livet der vi har fått både tid og mulighet for å reflektere over hva som er det viktigste. Det fantastiske med BKA er det gir et rom for fortsatt engasjement for det vi har sett er nødvendig å ta tak i. Der vi kan bruke vår kompetanse og engasjement for å trygge framtida for kommende generasjoner.
– Hva er det viktigste du sjøl kan bidra med som styremedlem?
– Jeg mener jeg sitter med bred kompetanse både innen økonomi, politikk og naturfaglige områder. Innen temaet matsystemer har jeg spisskompetanse. Den kan brukes. FAO peker på at 1/3 av klimagassutslippene våre kommer fra matsystemene. En minst like stor andel kommer fra bygningssektoren. Jeg er vant til å legge fram og presentere ulike saker, jeg kjenner det politiske systemet, alt dette tror jeg jeg kan bruke på en positiv måte i BKA.
– Du har vokst opp i et Norge før oljerikdommen. Hvordan blir Norge etter olja?
– For meg er den store utfordringen at de styrende partier synes å lete etter den store og gode tekniske løsningen som gjøre at vi tilnærmet kan fortsette å leve som før når det gjelder vårt personlige forbruk. Det må en mentalitetsendring til. Dette vil gi et annet samfunn med andre oppgaver og arbeidsområder. I en overgang vil mange enkeltpersoner bli direkte berørt. Men store arbeidsgrupper har vært gjennom store endringer i mitt yrkesaktive og voksne liv, så dette klarer vi. Svært mange steder i Norge blomstrer selv om hjørnesteinsbedrifter har blitt borte og en dødsdom for stedet var varslet. En omlegging frigjør mengder av ressurser. De vil bli brukt.