I dag møttes 15 besteforeldre og 30 tiendeklassinger til bærekraftkafé i Bergen bibliotek. Det funka som bare det. De unge satte pris på å snakke med samfunnsengasjerte eldre, sa de. Og for besteforeldrene ble det en ren vitamininnsprøyting, som en av dem sa. – Med slike flinke og alvorlige unge folk styrkes vårt håp for framtida!
Tida fløy!
Det hele var organisert på samme måte som bibliotekenes populære språkkaféer, med to eldre og fire unge rundt hvert bord, og en bunke spørsmål på lapper til å trekke fra og la praten gå rundt. Tida gikk fort, og der jeg satt ble vi så ivrige at vi bare kom gjennom fire av i alt 28 mulige spørsmål. Vi fant fort tonen – 15-16-åringene Vilde, Sigurd, Andreas og Bjørk fra Rothaugen skole – og Janet og meg, Halfdan, fra BKA.
Ganske fort gikk det opp for oss at elevene kom fra en god skole, med gode kunnskaper og god evne til sjølstendig tenkning. Ingen av dem trodde elbiler til alle er løsninga på klimakrisa, men at vi må reise mindre og gå og sykle mer. Og alle delte vi begeistringa for den nyåpna sykkelveien fra Fyllingsdalen, gjennom verdens flotteste sykkeltunnel og sammenhengende over Minde og Fløen helt inn til sentrum. Tenk om Bergens politikere kunne forsere like bra løsninger til Sandviken og skolen deres. Og til Laksevåg og Loddefjord!
Et av spørsmåla lød: «Hvordan ville vi hatt det i Norge uten oljen?» Og det visste Janet og jeg, så det kunne vi fortelle de unge: – at vi hadde det veldig bra, faktisk, tilbake på 1960- og 70-tallet, før oljerikdommen kom til oss. At vi hadde litt mindre å rutte med, men ikke savna noe. Vi hadde et bra helsevesen i et trygt samfunn. Og mye mer natur ikke minst! Tenk at over halvparten av alle dyr er blitt borte siden 1980.
Urolige for naturskadene
Temperaturen rundt bordet steg da samtalen kom inn på forbruk, klær og moter. Her var de unge på heimebane – med god forståelse av den globale tekstilindustrien og berget av avfall som til slutt ender som uhåndterlig mikroplast og fyller verdenshavene med miljøgifter. Dette har de ikke tenkt å være en del av! Naturen fortjener bedre! Det endte med at vi seks ble enige om å gå sammen om et brev til NRK Dagsrevyen der vi ber dem slutte å stæsje opp sine nyhetsankere i strigla moteklær – et symbol på bruk og kast. La dem bli gode rollemodeller med miljøvennlige og gjerne gjenbrukte gode, alminnelige klær. En felles aksjon, ikke verst bare det!
Flere «skarpe» hoder blant elevene. Flere unge som ønsker å gjøre endringer på det samfunnet og de forbruksvaner vi eldre har bidratt med …. utrolig flinke i refleksjon og tankeprosesser. Men også tydelige forskjeller avhengig av hvilket politisk ståsted den enkelte har vokst opp i.
Spennende, reflekterte og inspirerende unge mennesker – slik var i allefall ikke jeg i den alderen.
Det gir meg et håp og inspirasjon til videre samarbeid med unge mennesker. Jeg opplever dem mer samfunns- og klimabevisste enn mange «voksne og samfunnsbevisste»…
Spennende møte dere har hatt. Ja, det er håp. Ungdommen i dag er nok hakket bedre enn vi var i ungdomstiden, – røyker og drikker mindre, oppfører seg bra og trives bedre på hjemmebanen enn vi gjorde. Kjekt med møte mellom generasjonene og deling av kunnskap.
Til Inspirasjon for gammel og ung!