Bøker kommer og går. Mange blir fort glemt. Men det bør avgjort ikke skje med denne! For «En klimabok du orker å lese» er virkelig til å få vett av, sier Elisabeth Briseid fra Drammen. – Midt i blinken for den jevne BKA-er som ikke orker å lese tjukke bøker om temaet. Dessuten en storartet bokgave til barna og barnebarna våre!
Elisabeth har tatt kontakt med oss, og forteller bl.a. om det fine skussmålet boka har fått fra professor Dag O Hessen på hans facebook-side: «Jeg har minst en hyllemeter med klimabøker. Noen tykke, noen tynne. I møtet med denne boka, tross den fikse tittelen, blir naturligvis spørsmålet om vi virkelig trenger enda en klimabok. Jeg tror ikke svaret uten videre er ja, men det er definitivt ja for denne boka. Og det er ikke et ja for å være hyggelig mot de tre unge forfatterne, men fordi dette virkelig er en bok mange trenger.»
– Jeg er så enig med Hessen, sier Elisabeth, som forteller at hun alt har gitt et eksemplar til eldste barnebarnet. Den fås portofritt på En klimabok du orker å lese
– Du leser den på en kveld eller to. Likevel loser den deg innom det meste, for ikke å si alt du trenger for å vite at det vi klimabesteforeldre kjemper for, står på trygg grunn. Det er godt gjort, det må jeg få lov å si som gammel lærer! Jeg bruker mannen min Ole som seismograf, og da er jeg ikke sikker på at alle har fått denne boknyheten med seg ennå. – Kan ikke du, Halfdan, legge ut igjen Ivan Chetwynds fine omtale fra tidligere i vinter?
Og klart vi kan det, – og her er den:
Klimaløsninger finnes – hva venter vi på?
Hauk Are Fjeld, Julie Marie Følstad og Julie Malene Fusdahl. En klimabok du orker å lese (Z-forlag 2023).
En bok på 176 sider med 299 fotnoter? Er det mulig? Ja, hvis fotnotene ikke står i selve boken, men er på internett. En praktisk løsning, særlig siden bokens primære målgruppe er unge mennesker som føler seg mer hjemme på en skjerm enn mellom to permer.
Bokens forfattere er unge – i 20-årene – og har vært ansatt som «klimapiloter» i Oslo kommune. De har holdt ca tusen foredrag om klima på skoler, og vet derfor hva som engasjerer dagens skoleungdom og hva slags spørsmål de stiller. Men bak boken ligger mange tiår med forskning fra en 30-talls klimaforskere og andre eksperter. Disse har faktasjekket bokens tekst og om nødvendig rettet den. De finnes i de 299 fotnotene på enklimabok.no.
Boka har flere morsomme tegninger ved Sine D. Hagestad og Mari Åmot Meland.
Boken er i tre deler. Den første er «et kræsjkurs om klima», som gir en lettlest oversikt over klimakrisen. Del to er bokens hjerte og forteller i detalj om løsningene på klimakrisen, løsninger som vi vet er mulig. Beretningen er spesielt utførlig når det gjelder «hva vi spiser» og «hva vi har på oss», som igjen passer utmerket til målgruppen. Mat og klær er de to områder der ungdom og unge voksne kan gjøre mest som enkeltmennesker for å bidra til å løse klima- og naturkrisen. Men boken opprettholder en god balanse mellom løsninger som den enkelte kan gjennomføre og løsningene som krever handling fra politikere og næringslivet.
Vi vet om løsninger på krisen som er gjennomførbare. Hvorfor setter vi dem ikke ut i livet? Bokens tredje del analyserer fem svar på spørsmålet «Hva venter vi på?», blant annet «fake news», «politikeres popularitetskonkurranse» og ikke minst grønnvasking. Denne delen er minst like aktuell for eldre lesere, som ofte har en lei tendens til å tro på det de blir fortalt. De kan lett falle for de triks som Equinor, flyselskap og andre bruker for å få oss til å tro at de ikke skader klimaet, ja, at de er en del av løsningen. På lanseringen ble to studenter spurt om det var noe i boken som hadde overrasket dem. Lilliane Seierstad Dale, som studerer Sport Management, var sjokkert over Equinor, som hun hadde oppfattet som en miljøbevisst sponsor for idrett. Men bare 0,15 % av Equinors produksjon er fornybar energi, mens 98,85 % er fra fossile kilder.
Prosjektet var å gi ut en bok på under 200 sider, det vil si i en størrelse og på et språk som folk vil orke å lese, mens viktige og grundige klima-mursteiner kan virke uoverkommelige – noe som sikkert ikke bare gjelder yngre lesere. Resultatet, som Andrew Kroglund også bemerket på lanseringen, er imponerende: Et komplisert fagfelt er gjort tilgjengelig og forståelig. Og klimapsykolog Christian Haugestad kunne tilføye at boken ikke er moraliserende. Opphavsmann til prosjektet er forlagsdirektør og BKA-medlem, 87 år gamle Per Christian Øiestad. Du kan lese om hvordan prosjektet ble til på https://www.besteforeldreaksjonen.no/…/03/for-unge-lesere/
Den stolte forlegger Per Christian Øiestad, 87 år, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon.
Jo jeg orket å lese, men ærlig talt så er det utrolig hvor ensidig og unyansert det går an å være. Forfatterne har slukt hele «klimakrisen» med hud og hår. Ikke ett eneste spørsmål om alle de feilslåtte spådommene som deres forskere har kommet med gjennom tidene. Alltid bare Politisk Korrekt prat om klimakrisen. Ikke ett ord om det er realistisk å kutte all bruk av fossile energier, når man vet at 80% av den energi som skaffer mat på bordet for verdens folk kommer fra kull, olje og gass. Tenk deg at 80% av den energi du selv bruker skulle bli borte? At du fikk strøm bare en dag I uka. Hvordan skulle du oppbevare mat da? Nei ikke et ord om realisme i klimasaken.
På side 20-21 er det en grafisk fremstilling av temperatur og konsentrasjon på CO2, som er helt korrekt. Den viser nemlig at de siste en million år har vært et tyvetalls vesentlige endringer i temperatur og CO2 nivå. Og det spesielle er at alltid har temperaturen endret seg først, så endrer CO2 nivået seg senere (400 til 1000 år senere)i samme retning. Men hele bokens poeng er at CO2 nivået er det som gjør oppvarmingen. Det er jo stikk imot det den grafen på side 20 viser. Nivået på CO2 er en følge av økt temperatur, ikke en årsak til økt temperatur. I alle fall de siste en million år. Den viktigste forutsetning for hele klima alarmen er altså feil! Temperaturen går ikke opp fordi CO2 nivået stiger. Utrolig at ikke forfatterne av boken selv ser dette poenget. Det roper jo til meg i alle fall.
Når man leser boken virker det som om verden har hatt svikt i avlinger og at fattigdom og nød har økt grunnet lavere jordbruksavlinger. Det er jo stikk motsatt! Fra 2010 til 2020 har verdens produksjon av korn økt med 30% og ekstremt fattige har blitt redusert fra over 30% til under 10%. Folk har fått det bedre, i en tid hvor CO2 nivået har steget. For CO2 kalles en drivhus-gass av den enkle grunn at gartnere øker konsentrasjonen av gassen for å få økt vekst på det de har i drivhuset. Så det økte CO2-nivået har altså gjort at flere har fått mat. Hvorfor er det så viktig å senke nivået av CO2 da?
Det er synd å si det, men boken er en oppvisning i fanatisme uten forankring i det virkelige liv. Men det er unektelig komisk at en bok som roper klimakrise faktisk selv beviser at forutsetningen for den påståtte klimakrisen er et falsum. Jeg kommer til å bruke boken som referanse for dette.
Kommentar til Støver
Støver har rett I at det er en vanskelig oppgave å kutte CO2-utslippene raskt nok. Noen lyspunkter er det heldigvis. Blant annet er nye sol- og vindkraft nå ofte billige enn fossile kraftverk. Dessuten er konsekvensene hvis vi ikke reduserer utslippene svært dramatiske. Blant annet øker intensiteten og hyppigheten av ekstremvær. Dette har vi allerede tydelige eksempler på.
Støver hevder i sin kommentar at figuren av CO2 og temperatur de siste 800 000 år gjengitt i boka, viser at temperaturen endres før CO2. Dette stemmer ofte, men er ikke noen innvending mot at klimaendringene nå forårsakes av utslipp av klimagasser. Dette er godt forklart i et notat fra CarbonBrief: Explainer: How the rise and fall of CO2 levels influenced the ice ages.
https://www.carbonbrief.org/explainer-how-the-rise-and-fall-of-co2-levels-influenced-the-ice-ages/
Både begynnelsen og slutten av istidene henger sammen med langsomme endringer i jordas bane. Endringer i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er ikke den den primære årsak til temperaturendringene, men en tilbakekopling som forsterker effekten. Det samme gjelder forøvrig metan. Det er også andre tilbakekoplinger som endret utbredelse av isbreer. Det påpekes også at mens det tidligere ble antatt at CO2-endringene ved istidenes slutt kom 600 – 1000 år etter temperaturendringene, tyder mye på at forskjellene var betydelig mindre eller for små til kunne bestemmes.
Støver har rett i at økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren er gunstig for planteveksten dersom alt annet er konstant. Men økningen i kornproduksjonen som han henviser til, har nok hovedsakelig andre årsaker, spesielt mer bruk av kunstgjødsel. Bruk av andre plantevarianter, kultivarer, spiller også en rolle. Studier viser at avlingene de fleste steder ville vært større uten klimaendringene og CO2-økningen, noe som særlig gjelder fattige land i sør. Dette er diskutert i IPCC-rapport AR6, WGII, Chapter 5: Food, Fibre, and other Ecosystem Products, se særlig Figur 5.3.
Støver skriver at CO2 kalles en drivhusgass av den enkle grunn at gartnere øker konsentrasjonen av gassen for å få økt vekst på det de har i drivhuset.. Navnet «drivhuseffekten» stammer imidlertid fra franskmannen Fourier som skrev om dette allerede på 1820-tallet. Han visste nok lite om CO2 for plantevekst, men sammenliknet atmosfæren med et drivhus fordi han forstod at glasstaket påvirket strålingsbalansen, noe som førte til økt temperatur inne i drivhuset.
Jeg anbefaler Støver å lese mine kommentarer til den siste synteserapporten fra IPCC: https://www.besteforeldreaksjonen.no/2023/04/plikt-til-klimahandling/
Pingback: Når fakta benektes | besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk
Pingback: Flere klimabøker, takk! - besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk