Alliansen «Broen til framtiden» har i mange år fremmet kravet om nye klimajobber og raskere grønn omstilling. Foran årets konferanse 30. mars har 17 organisasjonsledere en felles kronikk i Dagsavisen. De representerer miljøbevegelsen, kirka og fagbevegelsen og en voksende bred opposisjon mot fortsatt norsk oljeavhengighet.
Arbeidsplassene som kutter utslipp
Det er politikernes oppgave å prioritere i fellesskapets interesse når det er knapphet på ressurser og kompetanse. Olja må bremses for å gi plass til klimavennlig næring og industri.
Regjeringen har satt i gang flere gode grep for et grønt industriløft som også skal redusere klimagassutslipp. Satsning på områder som CO2-håndtering, bioøkonomi, havvind og ny maritim industri er alt nødvendig for omstillingen til nullutslipp.
Samtidig rykker klimakrisen stadig nærmere både i omfang og tid. Dagens energi- og industripolitikk får ikke ned utslippene raskt nok. Klimagassutslippene fortsetter å stige i takt med stadig mer intense hetebølger, flommer og uår verden over.
I Norge har vi kun lykkes å kutte utslippene våre marginalt de siste årene, mens våre naboland har kuttet i langt større grad. Miljødirektoratets rapportering viser at få kommuner lykkes med å få utslippene vesentlig ned, og at oppgavene er krevende.
Vi henger etter i omstillingen. Globalt er veksten i fornybar energi i ferd med å overta for fossilenergi. Men i Norge, viser en rapport bestilt fra LO og NHO at det ikke er nok ingeniører, sveisere, verft og strøm til både et målrettet grønt skifte og olje og gass samtidig.
Fremover står både offentlig og privat sektor foran omfattende utfordringer i håndtering av klimarisiko og klimaomstilling. Gitt situasjonen trengs det politisk styring og prioritering med de tross alt begrensede ressursene, arbeidskraften og kompetansen vi har.
Svaret på klimakrisa har i lang tid vært at vi må redusere etterspørselen etter olje. 30 år med erfaring etter at klimakonvensjonen først ble inngått, viser at denne tilnærmingen ikke er nok.
Vi kan ikke lenger vente på at etterspørsel og markedskreftene skal få utslippene ned. Forestillingen om at klimakrisen kan håndteres uten store endringer eller kostnader står til stryk. Rådene fra FNs klimapanel, Det internasjonale energibyrået (IEA) og klimaforskningen er entydig. Klimatiltak har en pris, men kostnadene ved økende global oppvarming vil være mye større. Ny ekspansiv leting etter olje- og gass er ikke tilrådelig.
Gitt behovet for å øke tempo i både omstillingen og utslippskutt, er det foruroligende at nye olje- og gassfelt støvsuger markedet for penger, folk og energi. Det er det motsatte av å satse på klimapositive tiltak landet over – og som vi kan gjøre allerede i dag. Fremover trengs det en kraftig satsning på klimajobber som skaper nye arbeidsplasser, samtidig som de kutter utslipp.
Tiltak for energieffektivisering som avhjelper det brede laget av befolkningen, industriprosesser hvor gjenbruk av materialer er en del av forretningsstrategien, næringsparker med plusshus, bevaring av våtmarksområder og myrer hvor karbon tas opp, et landbruk hvor låvetak dekkes med solceller – lista med tiltak vi henger etter med å få gjennomført er allerede lang nok.
En helhetlig plan for utslippskutt i hele økonomien skal ikke bare vise vei ut av oljealderen for industri- og næringsliv. Den må også evne å håndtere nye utfordringer som følger med klimaendringene, slik som et enormt etterslep for flom- og skredsikring, manglende kartlegging av risikoutsatte hus og bygninger, eller kommunale ledningsnett som ikke evner å håndtere styrtregn og overvann. Utfordringer som vil ramme industri, næringsliv og kommuner med samme styrke.
Organisasjonene bak Broen til framtiden ber om at investeringer og kompetanse fremover prioriteres til de arbeidsplasser som får utslippene ned for godt. Det trengs minst 100 000 nye klimajobber og grønne arbeidsplasser over alt. Det trengs en brems av olja for å skape rom til klimaomstilling.
Skal vi lykkes med å håndtere den enorme karbongjelden vi og verden har pådratt fremtidige generasjoner, må hvert land gjøre sin del av jobben for å kutte utslipp. Parisavtalen er forpliktende. Klimajobber og grønne arbeidsplasser over hele landet er avgjørende for å nå våre klimamål.
Andreas Ytterstad, Concerned Scientist Norway
Anja Bakken Riise, leder Framtiden i våre hender
Berit Hagen Agøy, Internasjonal direktør, Kirkerådet, Den norske kirke
Christopher Beckham, forbundsleder HK Norge
Espen Nordgård Jakobsen, leder i Samfunnsviterne
Frode Pleym, leder Greenpeace
Geir Ove Kluseth, leder EL og IT Forbundet
Gina Gylver, leder Natur og Ungdom
Ingunn Gjerstad, leder LO i Oslo
Kjersti Barsok, leder NTL
Linda Parr, leder Besteforeldrenes klimaaksjon
Linn Herning, leder For Velferdsstaten
Mette Nord, leder Fagforbundet
Morten Wedege, leder Naturviterne
Thorbjørn Refsum, Veterinært bærekraftforum
Tor Jacob Solberg, leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet
Hurra for framsynte folk bak Broen til framtiden! Måtte politikerne ta seg dette budskapet ad notam! Det var feilslått politikk å kaste penger etter oljebransjen slik de gjorde under pandemien. Å åpne nye oljefelt er meningsløst. Nå må myndighetene prioritere midler til, og fremme, grønn virksomhet og framtidsretta arbeidsplasser.
Den mest effektive – egentlig den eneste – veien å gå for å både redusere utslipp àv klimagasser og ta vare på naturmiljøet til lands og til havs, er å redusere det globale forbruket av varer, transport og tjenester. Men dessverre er kostnadene ved slike tiltak, nemlig redusert økonomisk vekst, så langt ikke akseptable for de politiske myndighetene og kapitaleierne. Det vil rett og slett true vårt økonomiske system. Derfor forsøker man i stedet å skape ulike former for grønn industri, grønn transport, osv., for å holde den økonomiske veksten oppe.
Men mitt spørsmål blir: Er ikke mye av de såkalte grønne industriprosjektene bare blendverk? Hvor grønn er egentlig en batterifabrikk, når mye av råstoffene til denne produksjonen er ikke fornybare mineraler som hentes fra gruver som drives med fossil energi og mennesker med et helseskadelig arbeidsmiljø?
Det samme gjelder såkalte grønne energiformer som vind, riktignok fornybar, men neppe så grønn. Også her krever produksjonen av vindmøller betydelige mengde ikke fornybare råstoff, også oljebaserte, det kreves store arealinngrep i sårbar natur, og de enorme rotorbladene skal etter hvert skiftes ut og lagres noen steder.
Så hva er løsningen – tilbake til fortiden? Neppe. Jeg tror det går fint an å leve like gode liv med mindre bilkjøring, mindre masseturisme, lavere frekvens på garderobefornyelsen og mer gjenbruk.
Såvidt jeg husker, levde jeg ganske bra både på 70- og 80-tallet, og før det også. Faktisk veldig bra.
Pingback: Sammen for framtida | besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk