Vår og strandrydding hører sammen, og på Haugalandet inviterer BKA til familiearrangement 18. mars. Turen går til historiske Bukkøy, og alle som vil gjøre en innsats er hjertelig velkomne, sier sjefsrydder Ståle Pedersen. – Med oss har vi budskapet om å engasjere oss for barn og barnebarn, og ta ansvar for oss selv og naturen vår.
Ståle Pedersen på Karmøy har drevet på med dette i mange år, og rydda strender for en endeløs mengde plastavfall, taurester og emballasje. Han driver på året rundt, vik for vik, holme for holme, og Friluftsrådet Vest har stilt en egen båt til disposisjon for ham. – Det er et fantastisk arbeid, det blir lagt merke til og skaper engasjement, sa fylkesordføreren da han i fjor ble hedra med Rogaland fylkes miljøpris.
– Ståle har fått signal om at det er en del marint søppel på Bukkøy etter denne vinteren. – Jeg har vært ute noen ganger med ryddebåten den siste måneden og er faktisk overrasket over hvor mye nytt det er kommet til. Men det har vært mye vind og storm fra sør, så det er nok forklaringa.
– Til arrangementet 18 mars vil vi ha med bilder som viser konsekvenser for fugler og dyr av marin forurensing, og håper vi kan få litt samtaler omkring bildene. Litt avhengig av hvor mange som blir med som arrangører og medhjelpere, vil vi prøve å ha stasjoner rundt om langs strendene, der folk kan stoppe og se og prate. Kanskje får vi også til konkurranser (sponsing fra bokhandlere, bøker om natur, fugler og dyr, som premier): – Hvem finner den største tingen, det lengste tauet, flest sigarettsneiper (vi har bilder av fugler som har bygget reir der sneiper er del av byggematerialet).
FAKTA: 80-90 prosent av søppelet i havet er plast. Det er estimert at mellom 9 og 14 millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år. Mengden kan komme til å firedobles innen 2050. 88 prosent av undersøkte marine arter er negativt påvirka av plast. Ifølge Miljødirektoratet driver 15 prosent i land og blir liggende på strendene, mens like mye flyter rundt i havet. Resten går til bunns. Det er observert plastsøppel på flere tusen meters dyp. Nedbryting går langsomt, og plastrestene kan bli værende i naturen i flere hundre år.
