Skal du reise fra Bergen eller Trondheim til Oslo, men vil unngå fly, er nattoget et bra alternativ. Den klimasmarte gamle reisemåten fra sentrum til sentrum er noe vi sjølsagt skulle hatt mer av. Men om ikke lenge, med de nye togtypene som kommer, kan tilbudet bli både dårligere og dyrere enn i dag. For i bakvendtland kan alt gå an.
I framtida skal den som vil ta nattoget, ha flaks om han i det hele klarer å kapre en soveplass. I dag er det 90 plasser, som ofte er fullbooket, selv om de koster tre ganger så mye som flyet. Fra 2026, når de gamle fjerntogene skal skiftes ut med nye, blir det bare 44! Det blir for den som er villig til å betale enda mer enn i dag, og bestille i veldig god tid, ikke et praktisk interessant alternativ for vanlig reisende.
Pensjonert jernbaneplanlegger Svein Skartsæterhagen har lenge advart mot det som er i ferd med å skje. Etter møtet her om dagen mellom ham og andre fra BKA og ledelsen i Norske Tog, ble hans bange anelser bekrefta. «Dette blir enda dårligere enn fryktet», sier han. Se: Skuffende tog-satsing
Det beste med nattoget er at man kan reise en lang strekning uten å bruke ‘våken tid’. Nye høyhastighetsbaner som kan konkurrere med fly på dagtid er foreløpig en fjern drøm. Men det ville faktisk vært fullt mulig å få på plass et omfattende og rimelig nattogtilbud på alle fly-relasjoner hvor det også er jernbane. Det gjelder ikke bare mellom de store byene i Sør-Norge, men også Bodø, København og Stockholm.
Det trengs ikke én meter ny skinnegang for å få til dette. Bare vilje til å satse på de mest energi- og ressurssparende reisemåtene. I 2023 bruker Norge 50 milliarder på å subsidiere elbiler, i konkurranse med tog, buss, sykkel og gange, og for å legitimere en overdreven satsing på nye klimaskadelige og landskapsknusende motorveier. Totalt brukes det til sammenlikning ca. 30 milliarder til jernbaneformål, av dette 5,2 milliarder til å subsidiere togbilletter.
Hadde talla vært omvendt – med ti ganger større subsidier til tog enn til biler og bilisme, ville vi raskt sett en utvikling i retning av et annet og mer framtidsretta trafikkbilde enn det vi har i Norge.
Manglende vilje er likevel bare en del av problemet. Som Svein Skartsæterhagen har vist, er det nesten umulig å komme på innsida av beslutnings- og anbudsprosessene som foregår i samband med innkjøp av togmateriell. Alt skjer for lukka dører i Jernbanedirektoratet og Norske Tog, uten mulighet for en informert offentlig debatt. Det er først når det meste er bestemt og det er for seint at vi får skikkelige kunnskaper om hva som er på gang.
Folk blir sikkert lei av å høre oss i klimabevegelsen minne om hvor påtrengende behovet er for nytenkning. Jeg blir lei av det sjøl. Men noen slipper for lett unna, og da tenker jeg særlig på samferdselsministeren, som har et overordna ansvar og ikke kan overlate tingene til et anonymt byråkrati og deres regneark. I juni i fjor stilte Ola Elvestuen fra Venstre ham et spørsmål i Stortinget:
«Norske tog har annonsert at de vil inngå avtaler om innkjøp av nye togsett i løpet av 2022, samtidig er en del bekymret for kapasiteten i antall sengeplasser på de nye togene. Hvordan vil statsråden sikre tilstrekkelig sengekapasitet på nattogene i Norge, og kan statsråden garantere at antall sengeplasser spesielt, og antall soveplasser generelt vil øke fra dagens tilbud?»
Jon-Ivar Nygård (A) svarte: «Denne regjeringen arbeider for å kunne gi de reisende et bedre togtilbud enn i dag for at flere skal ønske å reise klimavennlig med tog (…) Nye langdistansetog skal som et minimum gi en videreføring av dagens tilbud, herunder antall soveplasser. Det er et mål i anskaffelsen å dekke inn dagens underkapasitet på soveplasser.»
Elvestuen bør føle seg lurt. Det samme bør Nygård, som vel ikke har gjort annet enn å lese opp det han har fått fra byråkratene. Der heter det til slutt at «dette gir oss store muligheter til å videreutvikle langdistanse- og nattogtilbudet i årene fremover». Klart misvisende dét også. I virkeligheta blir vi låst til en stivbeint løsning med faste 8-vogners togsett, som er mye mindre fleksibelt enn om vi hadde satsa på standard sovevogner, standard liggevogner og standard lokomotiver, dvs. av typer som andre land (f.eks. Sverige) bruker.
– Kor har de håvve! som de sier her i Bergen
Det virker som om Norske Tog fortsetter den monopollignende strategien som NSB i sin tid foretok. Det er de som skal diktere kundens ønsker og ikke omvendt! I og med bestillingen av motorvognsett til fremtidens regiontog, har man ødelagt alle muligheter til fleksible løsninger og muligheter for «forsterkninger» av togene i høytrafikkdager. Man har i tillegg ekskludert alle muligheter til samtrafikk med utenlandske operatører og lange direkteforbindelser når man ikke bestiller togsett med lokomotiv og vogner. Dette lover ikke bra for fremtiden og kundenes ønsker om bedre togtilbud, bare om statens økonomiske tankegang når det gjelder persontogtransporten.