Ønsker du å være en miljøbevisst klesbruker, men er usikker på hvordan? Da kan du skaffe deg den smarte bok-trilogien Lettstelt, Lettkledd og Lettfiks, sier tekstilentusiast Karin Lovise Skjerdal. – Bli med på den nye protestbevegelsen mot bruk og kast-livsstilen, og finn gleden ved å gjøre kunnskapsbaserte valg og reparere dine egne klær!
Forfatterne er Ingun Grimstad Klepp, professor i bærekraftig tekstilforbruk, og Tone Skårdal Tobiasson, redaktør innen tekstil og miljø. Alle tre bøker er utgitt på Solum Bokvennen forlag.
Av Karin Lovise Skjerdal
Bakteppet for bøkene er dystert, nemlig det enorme økologiske fotavtrykket vårt forbruk av tekstiler forårsaker. Dette er en forbruksvare vi alle er nødt til å forholde oss til, og vi trenger kunnskap for å holde oss varme, tørre, rene og velkledde – på en måte som skåner kloden mest mulig. Et direkte språk med glimt i øyet, kombinert med vakre illustrasjonsbilder, gjør disse bøkene til en inspirasjonskilde for alle. De kan leses enkeltvis, og gjerne brukes som oppslagsbøker.
LETTSTELT, rene klær med lite arbeid og miljøbelastning (2019)
Selve bruksfasen i klærnes livssyklus, altså når vi bruker, vasker og steller klærne våre, utgjør i seg selv en stor andel av tekstilenes totale klimafotavtrykk.
– Denne boka slår i hjel noen myter, også for dem av oss som mener oss utlært på dette området! Vi lærer om de enkelte tekstiltypers egenskaper og behov for stell, slik at vi kan gjøre bevisste valg når vi anskaffer oss klær. Dermed er vi i stand til å styre faktorer som vaskehyppighet, vanntemperatur, vannforbruk, mikroplastlekkasje, tørkemetode og kjemikaliebruk på en måte som sparer både energi, miljø, tid og penger.
– Uheldige rutiner innen vask, tørk, etterbehandling og oppbevaring sliter også unødig på klærne våre. Og selvsagt byr en slik bok på en rikholdig flekkfjerningsguide!
– Mikroplastproblemet preger miljødebatten, og bruk av de rette tekstilfibre i rett situasjon og under passende værforhold er en del av løsningen. Unngå syntetiske fibre i klær du vasker ofte!
LETTKLEDD, velkledd med lite miljøbelastning (2020)
Her byr forfatterne på sine kunnskaper om de ulike fibre, hvordan tekstiler og klær lages og hva som preger kvaliteten. Vi får innføring i ulike sider ved klesindustriens økologiske fotavtrykk, og bruken av skadelige kjemikalier og fargestoffer vies mye plass.
– Vi hjelpes til å rydde i den forvirrende debatten rundt klær og miljø. Det aller viktigste er å kjøpe færre klær, og vi advares mot motebransjens grønnvaskingspraksis.
– Boka avsluttes med et kapittel om avhendingsfasen og avfallsproblemet, og redegjør for ulike utfordringer når det gjelder resirkulering av tekstiler. Forfatterne viser skepsis til teknologioptimismen i resirkuleringsdebatten, og den tyngden dette har fått i det grønne skiftet. «Løsningen er ikke å resirkulere søppelberget, men å slutte å lage søppel».
LETTFIKS, klær med ni liv (2021)
Det å ta vare på klærne til siste trevl er igjen aktuelt. Gjennom tiår med bruk og kast er det lykkeligvis noen ildsjeler som har tatt vare på det tradisjonsrike tekstil- og reparasjonshåndverket. Interessen for dette faget er nå stigende, og felles fikseaktiviteter brer nå om seg!
– Boka byr på et vell av praktiske tips innen omsøm, lapping, stoppeteknikker og reparasjon, og det tipses om inspirerende bøker og nettadresser. Selv utslitte tekstiler kan gis flere liv: hvorfor kjøpe ny pusseklut made in Asia, når vi kan lage selv fra utslitte håndklær?
– Reparasjon øker klærnes levetid, dermed utsettes forhåpentligvis nye innkjøp. Men forfatterne peker på enda en positiv bivirkning av dette håndverket: det gir ro i sjelen! Det å sitte med et praktisk arbeid mellom hendene, gjerne i et fellesskap med andre, samler tankene og stenger ute hverdagsmaset.
Her i Bergen driver medlemmer av BKA noe vi kaller «reparasjonsverksted» en gang i måneden. Kanskje skal det omdøpes til «stoppested» (i dobbel betydning)?
Dreier seg også om politikk
Hovedfokuset i disse bøkene er hva den enkelte klesbruker kan gjøre for å redusere miljøbelastningen. Forhåpentligvis øker også vår respekt for alle de arbeidsprosessene og timene med hardt arbeid som ligger bak hvert eneste klesplagg.
– Forfatterne understreker likevel at de mest inngripende endringene må skje politisk. De har et kritisk blikk på myndighetenes tendens til alltid å rettferdiggjøre sine tiltak gjennom «verdiskaping». Mange ønsker andre livsverdier enn økonomisk vekst, og reparasjonsbølgen kan ses på som en protestbevegelse mot dagens forbruksfest. Å dvele ved den gleden som gode tekstilmaterialer i seg selv gir, gjerne innvevet med spor av tidligere bruk, det er vel i seg selv en verdi i livet?
Karin Lovise står i spissen for Besteforeldrenes reparasjonsverksted i Bergen. Her lærer en tysk student å fikse jakka si.
For et flott tiltak som Karen Lovise mfl er i gang med i Bergen – månedlig reparasjonsverksted. Flere av oss i besteforeldregenerasjonen bør la oss inspirere til å dele av våre sy- og stoppeferdigheter med den yngre generasjonen. Heia klimakamp i praksis!
Flott tiltak, Karin. På tide denne kunnskapen tas fram igjen. Gir både glede og god samvittighet.
Mange gode råd. Men har vi behov for alle klærne vi har? De fyller våre skap, og vi kjøper nytt når endringer i moten tilsier det. Vi lar oss påvirke av reklamen. Den som ønsker å være klima- og naturbevisst bør, begrense sin bruk av klær, og ikke kjøpe nytt før det man bruker, er utslitt.