I dag er det strandryddedag, og tusenvis av folk er med på jaken på alt plastavfallet som har samla seg langs kysten vår etter vinteren. Samtidig har vi et usynlig og mer snikende problem i form av mikroplast som finnes over alt i naturen, i mat og vann og i lufta vi puster inn. Den er potensielt svært skadelig og nesten umulig å bli kvitt.
En fare for natur, dyr og mennesker
10 % av all olje går med til produksjon av plast. Globalt oppstår nær 400 millioner tonn plastavfall hvert år, hvorav under 20 % gjenvinnes, 25 % forbrennes og resten kastes på deponier eller villfyllinger. Mye havner i hav og innsjøer, og brytes opp i stadig mindre biter i en prosess der de frigir hundrevis av kjemikaler der vi har lite kunnskap om konsekvensene.
Det er så mye av det at vi mennesker kan få i oss mellom 0,1 og 5 gram plast hver uke, eller opp mot 250 gram i året.
Hovedkilden til mikroplast på land i Norge er biltrafikken. En rapport fra Miljødirektoratet viser at 1,9 kilo mikroplast årlig blir slitt av dekkene på norske biler, per kjøretøy, i sum nær 10 000 tonn i året. Den nest største kilden er gummigranulat fra kunstgressbaner. Også dette stammer i stor grad fra bildekk, som dermed er både den største og nest største kilden til spredning av mikroplast på land.
Akkurat hvor stor risiko inntaket av mikroplast er for oss mennesker, vet vi ikke ennå. Men det er påvist at langvarig, og høy grad av eksponering kan føre til både lungesykdom og kreft. Og dersom mikroplast ikke er farlig nok, har vi også nanoplast – der bitene er så små at de kan trenge inn i cellene våre.
Det er gjort urovekkende oppdagelser av mikroplastens påvirkning på naturen, også her i Norge. Vi har insekter som har begynt å bygge hus av mikroplast, som de også bruker til å kamuflere seg. Dette kan igjen få følger lengre opp i næringskjeden, for fugler og fisker som spiser insekter.
Vil du vite mer om mikroplast-problemet og hva som kan gjøres med det? Se WWFs informasjonsside om mikroplast
Den steinete kystlinja er en effektivt mikroplastfabrikk, som bryter ned større plastbiter i mindre. En prosess som foregår hver time, hver dag, året rundt. Foto fra Flickr.