Redusert kjøttforbruk er en klimaløsning med bare fordeler. – Det var meldinga fra Thomas Cottis da han holdt et innlegg for Mjøsakademiet. Han er lokallagsleder for BKA i Hamar og omegn, og lektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet. Ved å endre kostholdet kan alle bidra, sier han – hver eneste dag. Og det monner!
Bedre helse
Det er så enkelt: – Kutt ut kjøtt til middag fem dager i uka. Kos deg heller med norske grønnsaker og fisk i gryter og middagskaker, og en dag med grøt, og en dag med pannekaker. Vipps, så har du halvert kjøttforbruket ditt. Da får du bedre helse. Du kan leve lenger, du kutter klimagasser, du kutter forurensing, og du gjør Norge mer sjølforsynt med mat. Hurra!
– Alle som har levd i mer enn 50 år har vokst opp med halvparten så mye kjøtt i kostholdet som det vi spiser i dag. Og det gikk helt utmerket. Danske helsemyndigheter kom for to år siden med nye kostråd for det danske folk. Her anbefales det å spise under halvparten så mye kjøtt som det gjennomsnittlige nordmenn gjør. Dette er et kosthold som er optimalt for helsa vår, og det er det beste for klima og natur.
Kostholds-sirkelen viser de danske kostrådenes anbefaling for forholdet mellom grønnsaker, frukt, grove kornvarer, bønner, linser, fisk, kjøtt og egg.
Vi forlenger livet med å spise sunt og klimavennlig. Les denne artikkelen om forskere ved Universitetet i Bergen som har laget en kalkulator alle kan bruke for å beregne mulighetene for flere gode leveår med et sunt kosthold. Til sommeren kommer nye nordiske kostråd, og de kommer til å være omtrent som de danske. Helsedirektoratet vårt lager så nye norske kostråd basert på de nordiske.
Bedre klima
Den enkle huskeregelen for klima og mat er at hvis du halverer kjøttforbruket ditt, så halverer du også dine utslipp av klimagasser for maten du spiser. Produksjon av ammeku eller sau gir et utslipp på over 30 kg CO2-ekv pr kg kjøtt. Hvis vi regner utslippene pr Megajoul matenergi, så er kjøtt fra ammeku og sau på 4 kg CO2-ekv pr MJ. Dette er ti ganger så store utslipp som fra produksjon av 1 MJ melk, kylling eller gris, som igjen er 10 ganger så høye utslipp pr MJ matenergi som produksjon av alle typer plantemat: grønnsaker, hvete, havre eller potet.
Mindre forurensing
Hvis det norske folk halverer kjøttforbruket kan jordbruket redusere på mengden tilført kunstgjødsel. Det er bra for både klima, natur og folkehelsen. Nitrogengjødsel gir klimaskade med lystgass og helseskade for folk og natur med nitrogenoksider og nitrat. Et mer ekstensivt jordbruk kan i tillegg produsere godt med betydelig mindre bruk av kjemiske sprøytemidler.
Økt sjølforsyning
Huskeregel nummer to er at vi får 10 ganger så mye mat fra et areal matjord om vi dyrker plantemat vi kan spise, i stedet for å dyrke planter som dyra kan spise før vi spiser dyra.
– Det er meget ressurskrevende å produsere kjøtt. Det går om lag 40 kilo gras og 5 kg korn til å produsere en eneste kilo storfekjøtt fra ammeku slik denne produksjonen er i Norge i dag. Kylling og gris eter bare korn og da henholdsvis 3 og 4 kg korn pr kg kjøtt.
– Hvis du i stedet kjøper norske grønnsaker, kornprodukter, frukt og bær – da øker du Norges sjølforsyning med mat – veldig mye. Det norske jordbruket sin hovedoppgave er jo å produsere mest mulig av den maten som det norske folk spiser. Med dagens kosthold og produksjon er vi bare 35 prosent sjølforsynt. Når du og jeg og mange andre kjøper mindre kjøtt og mer norsk plantemat – da må det norske jordbruket endre produksjonen til nettopp mer plantemat – og da kan hver gård produsere 10 ganger så mye mat.
– Når vi tar i bruk denne 10-gangen for mengde mat produsert fra matjorda vår – da øker sjølsagt norsk matproduksjon og vi kan kutte ned på importen. Først og fremst kan vi kutte ned på det kraftfôret vi importerer. Dernest kan vi kutte ned på den maten vi importerer. Dette øker norsk sjølforsyning, og er det noe vi trenger framover i en verden med økende global oppvarming – så er det bedre sjølforsyning med mat. Framover mot to graders global oppvarming vil avlingene i verdens jordbruk bli redusert med over 25 prosent med dagens produksjon og kosthold. Det betyr at det å fortsette med dagens kosthold – det er å lage matmangel.
Thomas Cottis med klart budskap på Mjøsakademiet: Redusert kjøttforbruk er et klimatiltak som gir bare fordeler.