10. februar gjorde regjeringa det klart at den vil endre verneforskrifta for Lågendeltaet naturreservat for å bygge en ny firefelts motorvei for 110 km/t. – Vi er skuffa, men ikke veldig overraska, sier Øyvin Aamodt. Han er styremedlem i Lågendeltaets Venner og oppfordrer BKA-ere om å skrive seg på protest-oppropet mot vedtaket.
Tap-tap-prosjekt
Denne kampen burde jo vært helt unødvendig, sier Øyvin Aamodt. – Og særlig nå etter at Norge har forplikta seg på den nye naturavtalen fra Montreal. Vi må bare gjøre det klart at dette er et gedigent tap-tap-prosjekt. Motorveger gir store økte og helt unødvendige klimautslipp. De krever voldsomt stor plass og ødelegger mye natur og matjord.
Våtmark er en av de aller mest trua naturtypene både i Norge og internasjonalt. Å stoppe motorveg gjennom Lågendeltaet er en vinn-vinn-sak. Spart natur, mindre klimautslipp, lavere kostnader for samfunnet!
Naturbevaring må går foran vei . Liv går foran død.
Bevar våtmarken og alle våre naturreservater inkludert Vågendeltaet med sine truede fuglearter.
Det er et RESERVAT, og må forbli det!!!
Dette er svært skuffende, men ikke uventet. Barth Eide har knapt kommet hjem fra Montreal før han velger å bygge ned verdifull natur; stikk i strid med naturavtalen han selv har signert på vegne av Norge.
Det føyer seg inn i et alt for velkjent mønster: Våre «ansvarlige» politikere reiser ut i verden og snakker pent om vern av natur og klima, deretter reiser man hjem og gjør det motsatte. Gang på gang får vi demonstrert hvor lite man tenker på kommende generasjoner og deres rett til et livskraftig miljø.
Det er derfor viktigere enn noen gang at folk engasjerer seg, enten det er spørsmål om natur mangfold eller olje/gass politikk.
Jeg vil gjerne støtte oppropet, men blir skeptisk når jeg ser at ved å fylle ut og sende inn skjemaet åpner jeg for å motta e-poster jeg aldri har bedt om. «By continuing you agree to receive Avaaz emails» står det som innledning i avsnittet om personvern-erklæring. Så lenge jeg ikke vet hva dette vil innebære, signerer jeg ikke.
«110 motorvei» henviser til en standard, med definerte minste vertikale og horisontale kurveradier, veiskuldre, av- og påkjøringsramper m m. Til sammen fører dette til veldig mye større inngrep i naturen – og kostnader. (I praksis intet problem å kjøre svært mye fortere enn 110, – men det er ikke lov. Jeg har lest en kommentar fra tidligere statsråd Solvik Olsen at slike veier snart vil kunne skiltes med 130.)
«4- felts 90 motorvei» kan bygges med litt krappere svinger, mindre veibredde, og mulighet til å gjenbruke store deler av gammel vei. En slik vei har faktisk større kapasitet, fordi bilister (helt riktig) øker avstanden mer enn fartsøkningen. Å senke farten fra 110 til 90, gir 1 min og 27 sek innspart tid pr mil. For tunge kjøretøy er uansett fartsgrensa 80.
Jeg tror 110 motorvei gir høy prestisje lokalt, men brukes selvfølgelig ikke som et åpent argument,
Se: https://naturvernforbundet.no/content/uploads/2023/02/31.01.23-Horingsuttalelse-til-forslag-til-endringer-i-veinormalene.pdf
Pingback: Motorvei for natur? | besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk