Da unge Guénolé kom til Bergen for å studere samfunnsfag, hadde han ventet å finne Fridays for Future også her – den globale klimabevegelsen som begynte med Greta Thunberg og som i hjemlandet Frankrike har spilt en stor rolle. Da det ikke var noe han kunne bli aktivt med i slik han ønsket, startet han liksågodt en gruppe selv.
Venn av Besteforeldrene
I BKA ble vi først kjent med Guénolé i samband med Wisting-kampanjen sist høst, da han etter en demonstrasjonsmarsj av ungdom og eldre gjennom sentrum av Bergen holdt en appell for oss, på flytende engelsk. Hvem skulle tro at han bare er 20 år! Så sikker og veltalende, og med så gode kunnskaper om norske oljepolitikk og de særlige arktiske utfordringene, bare etter et par måneder i landet.
– Når vi treffer ham for en liten prat på Cafe Christie i Muséhagen, betror han oss at han har satt særlig stor pris på å bi kjent med besteforeldreaktivistene i byen. I Frankrike treffer han eldre folk som jobber i Greenpeace og Les Amis de la Terre, men en slik organisasjon som BKA hadde han aldri hørt om før. Solidariteten mellom generasjonene er jo utrolig viktig i alt som har med klima å gjøre.
Forrige uke var han og andre studenter fra Fridays for Future med på BKAs tekstilreparasjonsverksted der de fikk lære å stoppe sine slitte ullgensere (Guénolé er ivrig friluftsmann og med i Turistforeninga), strikke og sy.
Aktivisme og politisk press
Den type aktivisme han kjenner fra Frankrike – der folk fort tyr til gatene og vet å vise sin frustrasjon og sine krav om endring – er nokså forskjellig fra den typisk norske, har han etter hvert forstått: – Dere er jo Europas største oljenasjon, det forklarer mye av det som skjer, og ikke skjer. Den behagelige velstanden, troen på at den norske olja er så mye renere enn andre lands, osv. Men dere er nok også flinkere enn oss til å organisere og vet å oppnå ting gjennom mer lavmælt press, og forhandlinger. Det er kanskje noe av grunnen til at gruppa vår av Fridays for Future består av nesten bare utenlandsstudenter. Det kan gå ut over legitimiteten, selvfølgelig, men jeg tror det har en positiv verdi likevel, at vi samles på Torgallmenningen hver fredag. Og nesten alltid med en eller flere av dere fra BKA som støttespillere. Det har jeg lært noe av, og det er noe jeg vil prøve å ta med meg når jeg drar tilbake til Frankrike til høsten!
