I 1985 ble all bruk av asbest forbudt i Norge. Helsefaren var blitt påvist allerede i 1890, om lag samtidig med de første vitenskapelige advarsler om drivhuseffekt og global oppvarming. Forfatter og komiker Knut Nærum har lekt seg med tanken på hvordan norsk asbestproduksjon kunne bli forsvart – et par år før forbudet endelig kom.
Teksten ble til stor fagnad framført under BKAs klimablikk-arrangement i Det norske teatret 23.1. Foto: Andrew Kroglund
ASBEST – ET MATERIALE FOR FRAMTIDEN
En informasjonsartikkel fra 1983, produsert av bransjeforeningen Norsk Asbest,
stolt sponsor av Morgendagens Helter og det norske skilandslaget,
i samarbeid med Aftenposten.
Asbest har reddet titusener av liv. Siden 1920-tallet, da den første asbesten ble tatt i bruk i bygninger, har branner blitt stanset av dette beskyttende materialet. Flammene har nådd en vegg og ikke klart å brenne gjennom isolasjonsmaterialet i den. Før bodde mennesker i hus som brant ned til grunnen dersom de først hadde tatt fyr. Nå har brannen møtt veggen.
Ny forskning viser imidlertid at det fins problematiske sider med dette fabelaktige materialet. Forskere har påvist helseskader. Mange ønsker at det settes en stopp for all produksjon så fort som mulig.
Mange hyler om raske og enkle svar på lungekreftutfordringen, og vil utfordre oss. Vi er helt enige i at asbestutfordringen er reell. Vi tror at asbestforskerne har rett. Riktignok er tallene usikre, og det trengs fortsatt mye forskning. Men i all hovedsak mener vi at de er inne på noe. På den annen side: Brannbeskyttelse og isolasjonsmateriale er sammensatt, og det fins mange hensyn å ta.
Hvorfor har vi ikke sluttet med asbest? Fordi overgangen til annen brannbeskyttelse ikke er sort-hvitt. Skal vi gjøre noe konstruktivt med utfordringen, må vi forstå nyansene.
Norge har naturlige forutsetninger for å produsere asbest. Vi har fosser og elver som skaper vannkraft. Norsk vann sildrer, strømmer og faller ned fra våre knatter, klipper og fjell, og formelig ber om å bli demmet opp, lagt i rør og utnyttet til folks beste. I andre land forsynes fabrikkene med energi fra forurensende kullkraft. Fornybar energi gjør norsk asbestproduksjon til verdens reneste.
I tillegg kommer at fosser og elver i vårt land ofte ligger utenfor tettstedene. Derfor har asbestanleggene blitt bygget der, og slik skapt arbeidsplasser i de såkalte distriktene. Hundretusener av nordmenn har vår bransje å takke for at de slapp å flytte til nærmeste storby og bli ertet for dialekten sin og manglende ferdigheter med bestikk. Det har vært en virksomhet som har bidratt til sysselsettingen, også fordi så mange av våre ansatte har valgt å slutte, enten som følge av helseskader eller av andre grunner, som for eksempel at de ikke lenger var i live.
Norsk asbest er sunnere enn konkurrentene. Det er påvist langt færre tilfeller av lungekreft, lungehinnekreft og asbestose som følge av norsk asbest enn av asbest produsert i andre land. Dessuten har vi, med vårt avanserte og velutbygde helsevesen, de aller beste forutsetninger for å behandle eventuelle skader. Enhver lungesyk nordmann vil si at han foretrekker å være lungepasient i Norge framfor noe annet land.
Om Norge legger ned sin asbestproduksjon, vil ikke det føre til tilsvarende reduksjon på verdensbasis. Det er ikke så lett. Hvis vi slutter å lage den, vil verden ganske enkelt kjøpe asbest fra noen andre. Befolkningen i Kina nærmer seg en milliard. Alle disse menneskene har et ønske om ikke å brenne opp i husene sine, som for øvrig både er større enn våre, og har flere beboere per kvadratmeter. Dette gjør at behovet for brannbeskyttelse er minst like stort som vårt, per innbygger. Kommunistlandets asbestproduksjon er større enn vår, og den øker fra år til år. De blir ikke færre der borte, for å si det på den måten. Om vi her hos oss likevel velger å kutte tvert, har vi satt oss på vår høye, moralske hest til ingen nytte. Det er ikke en hest vi kan ri noe sted.
Nå skal asbestarbeiderne liksom skamme seg. De blir personlig stilt til ansvar for hvert eneste tilfelle av asbestrelatert lungesykdom. Vi sier til våre ansatte: Vær en stolt asbestarbeider. Gå omkring i samfunnet med hodet høyt hevet, i visshet om at du har vært med å redde liv. Hver vegg som ble stående etter at et hus tok fyr, er en vegg som du kan ha vært med å produsere isolasjon til.
Verden er i endring. Det er vi i Norsk Asbest også. Og selv om ingen kan spå om framtiden, er to ting helt sikkert: Verden vil trenge mer isolasjonsmateriale, og helseskadene må ned. Vi vil være med på begge deler.
Våre ingeniører har utviklet verdens beste asbest. Nå ønsker de å ta brannbeskyttelsen inn i en ny æra. For å gjøre dette trengs deres ekspertise og de ressursene som bare en fortsatt høy og forutsigbar asbestproduksjon kan gi. Vi ønsker å gi jobber til de unge som skal utvikle og produsere morgendagens brannbeskyttelse.
Om noen år har verden kanskje utviklet nye og bedre former for isolasjonsmateriale. Inntil da er det en fordel for alle om norsk asbest fortsatt får lov til å redde liv og arbeidsplasser. Derfor mener vi det er galt å vedta et årstall som fullstendig stopp for vår produksjon. Det er ikke så enkelt. Det er sammensatt.