«Det nærmeste vi kommer Extinction Rebellion her i by’n er besteforeldre med røde hatter», skriver Drammens Tidende i en kommentar etter åpninga av årets Klimafestival, der de politiske partiene fikk diske opp med sine grønne visjoner. Det ble pent og pyntelig og mange fine ord, og kunne endt der. – «Men en bestefar ville det annerledes.»
Fra kommentaren i Drammens Tidende:
Det er neimen ikke lett å være klimaengasjert. Enten blir du stemplet som ung og naiv, for gammel og hysterisk, eller for ekstrem. I Drammen er det imidlertid lite som minner om klimaopprør. Her finnes ikke engang en lokal avdeling av Natur og Ungdom, noe som er rart i en by som huser over 100.000 innbyggere.
I motsatt ende av den demografiske alderspyramiden er det likevel tegn til liv. Mye levd liv, og et stort engasjement for kommende generasjoner. Du skal være passe lettantennelig klimafornekter hvis du lar deg provosere av denne gjengens røde hatter og XL-buttons.
————————————————————-
– Det mest deprimerende å være vitne til er at mens dere har så mange fine mål og planer, så feiger dere ut hver gang beslutningene skal tas. Jeg gledet meg til å se arealplanen, at den ville virke disiplinerende. Men nei. Det er ikke nødvendigvis slik at å bygge eneboliger i skauen vil tiltrekke seg mange unge, sa han.
Utblåsningen viste seg å komme fra ingen ringere enn arkitekt og byplanlegger Øystein Bull-Hansen. Han har lang fartstid i Drammen kommune og har reist landet rundt og holdt foredrag om hvordan man skaper klimavennlige steder. Som drammenser er han bekymret over utviklingen. At politikerne henter frem gårsdagens utdaterte modeller for å bygge fremtidens kommune.
Dette er velfunderte innspill fra en bestefar med faglig tyngde. Spørsmålet er om den politiske viljen og handlekraften er til stede for å lytte til dem. Kritikken er verken hysterisk, naiv eller ekstrem. Snarere velment. Og velplassert.
