For 20 år siden var Svein Tveitdal direktør ved FNs miljøprogram. For ti år siden ledet han kampanjen Klimavalg 2013. Denne høsten var han i Egypt og fulgte COP27. Nylig holdt han foredrag for Besteforeldrene i Oslo, og tok til orde for sterkere nasjonal innsats. – Det er nødvendig for å få fart på det som skal skje internasjonalt, sier han.
Norge dobbeltkommuniserer
– Vi må ta modige klimavalg og kunne vise til resultater. Det forstår stadig flere, og vi ser også at viktige næringslivsaktører presser på for å få fart i omstillingen. Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri sier som sant er, at Norge ikke vil være i nærheten av å nå egne klimamål for 2030, med mindre det skjer noe drastisk.
– I selve klimaforhandlingene opptrer ofte Norge som en progressiv pådriver. Det gjorde de også under COP27, der norske representanter arbeidet for å få utfasing av olje- og gass inn i slutterklæringen.
– Det lyktes ikke, men paradokset er selvfølgelig at dette passer oss ganske godt – med den oljepolitikken vi fører på hjemmebane, der vi ikke bare skal øke produksjonen, men fortsette å lete etter nye felt som skal produsere etter 2050 da verden skal ha nådd «netto null».
Etter mange år på innsida av FN-systemet hadde Svein Tveitdal ikke store forventninger til toppmøtet. – Vi fikk en positiv nyhet ved at «tap og skade» blir satt på agendaen. Men når vi ser et møte dominert av representanter for fossilindustrien, og vi ender opp med en slutterklæring som langt på vei bygger på petrostatenes premisser, så må det bare sies: – VERDENS BEFOLKNING FORTJENER BEDRE!
Intensivere kampen på hjemmebane
Kampen mot klimaendringene må selvfølgelig fortsette, sa Svein på møtet i Oslo. Men vi må innse at skal den globale oppvarmingen stanses på et nivå vi kan leve med, må det tas grep utenom klimatoppmøtene. Ingen vil gå først, men vi trenger frontrunnerne. Her er hva han mener Norge kan gjøre:
- Som det første større oljeproduserende land slutte seg til Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA), og som Danmark stoppe utlysning av nye områder, og avslutte olje- og gassproduksjon innen 2050.
- Forsere utbygging av fornybar energi, særlig havvind og overføre nødvendig kapasitet fra olje- og gassektoren til fornybarsektoren.
- Forplikte seg til en betydelig finansiering av tap og skade fra ekstraskatt på ekstraordinær fortjeneste i olje- og gassektoren forut for COP28 i Dubai.
– Disse kravene må det vær mulig å bygge en kampanje rundt, sier Svein Tveitdal. – Store grupper ville kunne stille seg bak, tror jeg. Det vil være et vesentlig bidrag til det globale grønne skiftet, og gjøre Norge til en troverdig partner for både rike og fattige land i de internasjonale klimaforhandlingene. Når det gjelder norsk økonomi, vil dette ikke true, men snarere øke mulighetene.
Se også Tveitdals Power Point-presentasjon fra møtet i Oslo: Rapport fra COP27
Foto: Ivan Chetwynd
En nyttig gjennomgang etter COP27
Vi må også som enkeltmennesker ta klimavalg. Hver enkelt må redusere sitt forbruk og dermed sitt klimaavtrykk, støtte klimavennlige organisasjoner, f.eks. FIVH, og partier som tar klimautfordringene på alvor, f.eks. MDG.
Ja, fin og nyttig gjennomgang av hva som skjedde på COP27.
Når det gjelder å intensivere kampen på hjemmebane er jeg helt enig i at Norge bør gå foran og slutte seg til BOGA og følge Danmarks eksempel ved å stoppe utlysning av nye områder og avslutte olje-gassproduksjon innen 2050.
Likeledes forslaget mht. at Norge må bidra med betydelig finansiering av tap og skade.
Derimot er jeg sterkt uenig i at vi bør forsere utbygging av fornybar energi, særlig havvind og overføre kapasitet fra olje- og gassektoren til fornybarsektoren.
Jeg er i det store og hele veldig skeptisk til bruken av begrepet «fornybarsektoren». Dette fordi dette inkluderer næringer og kraftleveranse som er storforbrukere av naturressurser – både mht areal og materialbruk.
Ifølge FNs Naturpanel, IPBES, er arealinngrep og tap av natur en større trussel enn menneskeskapte klimaendringer. Det finnes ikke noe som heter skånsom utbygging av vindkraft, verken til lands eller til havs. Produksjon av komponentene krever enorme energimengder og sjeldne metaller, transport av komponenter og utbygging krever karbonenergi og gir store CO2 utslipp. Vindkraft er verken fornybar , utslippsfri eller bærekraftig i et livsløpsperspektiv. Utbyggingen er bra for entreprenører, konsulentselskaper og utenlandsk finanskapital.
Vi ser massive kampanjer som har plantet inn en tro på at bare energien er «fornybar» og elektrisk, så utgjør den ingen belastning for kloden, og at det trengs mye mer.
Den såkalte «fornybarsektoren» informerer ikke om de store naturødeleggelsene, ressurstappingen og utslippene som finner sted før et vindkraftverk er i drift.
I morra starter Naturtoppmøtet i Montreal – bedre kjent som COP15. Formålet er å få på plass en historisk avtale – som skal sikre en snuoperasjon for naturtap, og forhindre ytterligere forverringer. COP15 vil samle regjeringer fra hele verden slik at de kan bli enige om et nytt sett med naturmål for det neste tiåret. Biologisk mangfold er under trussel over hele verden. Det er skrevet utallige rapporter om dette, og en million plante- og dyrearter trues nå av utryddelse ifølge FN. Det er utrolig mye som står på spill for fremtiden.
«Fornybarsektoren» med alt hva den innebærer harmonerer svært dårlig med hva som kreves for å bevare og forvalte biologisk mangfold og naturressurser her i landet.