Lyspunkter?

Naturfilmskaper Arne Nævra er blitt med i BKA, og håper ungdom og besteforeldrene kan møtes i en knipetangsmanøver mot de bestemmende midtaldersgruppene, de som sørger for at det meste bare forsetter som før. Han er ikke optimist, innrømmer han. – Til det har jeg sett for mye. Men kanskje BKA kan gi meg noen lyspunkter?

Arne Nævra med foredrag på Besteforeldrenes landsmøte i september. Foto: H Wiik.

På årets landsmøte i Drammen viste Arne Nævra oss glimt fra noen av sine mange naturfilmer gjennom 40 år. Og at han skulle bli en naturfilmskaper, det var noe han bestemte seg for allerede i tenåra, forteller han. – Gode formidlere som Sverre Fjelstad, Per Hafslund, Jan Lindblad, Mathis Kværne, Kjell Søgård og flere var forbilder. Veien gikk gjennom biologistudier, mange filmkurs, til de første filmene som ble vist i NRK 1978.
– Gjennom utallige programmer, serier og innslag fra eget land og Sverige, er jeg blitt godt kjent med de store variasjonene i Skandinavias natur. Jeg har også fått oppleve den russiske taigaen, tropisk regnskog – og ikke minst livet nær begge polene, både Arktis og Antarktis. – Og tidlig ble jeg klar over at jeg hadde et viktig verktøy for også å fortelle om hvilke trusler denne naturen står overfor. Jeg var aktiv i studiesirkler og i diverse aksjoner under Naturvernåret 1970. Allerede da leste vi om klimaendringene og at det skyldtes menneskenes utslipp av CO₂ fra industri og transport. Så kom ikke å si at dette er nytt! Jeg husker jeg skrev 15 siders lange stiler om forurensning og klimaendringer på realskolen, og lærer’n fikk hakaslepp.
– Kanskje ikke så rart at det ble politikk også, da! Noen ble likevel overaska da du dukka opp på Stortinget, som representant for Sosialistisk Venstreparti?
– Det er nærmest umulig ikke å bli politisk interessert om du mener alvor med å påvirke ting i riktig retning. Alt i 20-åra ble jeg innvalgt for en periode på Buskerud SVs fylkestingsliste. Det var både lærerikt og givende, men filmproduksjonen krevde etter hvert all min tid. Men da jeg i 2017 ble spurt om å la meg nominere til Stortinget, hadde jeg ingen unnskyldning for å si nei lenger. Dermed kom jeg inn, og de fire årene har gitt meg viktig ny erfaring. Jeg har sett på nært hold hvordan politikk virker, hvordan det argumenteres og hvilke krefter miljøbevegelsen har å kjempe imot. Nemlig det trauste, store flertallet – eller «kjøttvekta», som SV-dronninga Hanna Kvanmo kalte det. De to store, såkalte statsbærende partiene, i begge blokkene (H og Ap), sliter med å ta modige avgjørelser for menneskehetens framtid, dvs. i miljøspørsmål. De sørger for at alt for mye fortsetter som før, dessverre.
– En ikke særlig oppløftende erfaring, høres det ut som?
– Det må bare innrømmes, at etter rundt tre hundre innlegg fra Stortingets talerstol og flere hundre miljøforslag som stort sett ble nedstemt av alle unntatt miljøpartiene, så sitter man litt frustrert tilbake. Men det var ikke dette som gjorde at jeg sa nei til gjenvalg nå sist, det hadde andre grunner. Men akkurat nå, etter at min politiske flokk har fått mer makt der inne, så angrer jeg jo litt i perioder. Likevel, kameraet og medieidéer er tatt fram igjen, mens jeg holder nær kontakt med gruppa på Stortinget.
– Så til standardspørsmålet: Hvorfor er du blitt medlem av BKA? Det skjedde nå i høst, ikke sant?
– Ja, og det var sannelig på tide å få meldt seg inn i denne foreningen – eller bevegelsen – som jeg håper vi kan kalle oss etter hvert, om den fortsetter å vokse. Vi trenger alle stemmer, fra alle sosiale lag og alle aldersklasser i kampen for klimaet og naturen. Det er jo ikke noe bedre enn at ungdommens klimabrøl og besteforeldrenes «call from the wild» møtes i en kraftig knipetangsmanøver mot de bestemmende midtaldersgruppene. Jeg har vært på flere seminarer og større møter der BKA-representanter virkelig har gjort seg gjeldende. Da jeg nå i år holdt foredrag på landsmøtet i Drammen, ble jeg imponert av det faglige nivået, de gode spørsmålene og ikke minst: den hyggelige atmosfæren i foreningen. At de nå også gjorde foreningen bredere ved å inkludere kampen mot naturødeleggelsene i formålsparagrafen, gjorde at jeg ble lett å dytte inn i medlemsregisteret.
– Hva tenker du er det viktigste med en organisasjon som Besteforeldrenes klimaaksjon?
– Det viktigste tror jeg nettopp er medlemmenes alder. Det kan utfylle ungdommens engasjement for samme sak på en perfekt måte. I foreningen er det mye kunnskap representert. Det har blitt en forening å lytte til – både utfra størrelsen og utfra faglig tyngde. Er det ikke de eldre man skal lytte til, som har samlet mye erfart kunnskap, og sett den historiske utviklinga og de lange linjene? Dessuten: Nylig pensjonerte mennesker i dag er jo fortsatt full av kraft og arbeidsiver. Herlig at den blir satt inn for å kjempe mot de to største, eksistensielle truslene som neste generasjoner står overfor, nemlig klima- og naturkrisa!

Arne Nævra – filmskaper og naturens talsmann på Stortinget (med rekordmange innlegg fra talerstolen)

FAKTA om Besteforeldrenes klimaaksjon:

BKA ser på klimaendringene som en etisk utfordring, som gjelder solidariteten mellom generasjonene.
BKA har i dag nær 6800 medlemmer, og er verdens største organisasjon i sitt slag.
Målet nå er 10 000 – for å bli en politisk kraft ingen kan ignorere.
Medlemskap: 300 kroner. Støttemedlem: 150 kroner.
Se også: Spørsmål og svar om Besteforeldrenes klimaaksjon