Etter alle konfliktene som har vært om landbasert vindkraft, er det mange som håper havvind vil være et mer ukontroversielt alternativ, uten store naturinngrep. Men her må vi være forsiktige og gå sakte fram, mener to forskere i Bergen. Vi har begrenset kunnskap om konsekvensene, og kan få flere ubehagelige overraskelser.
Artikkelen «Vi må skynde oss langsomt» sto i Bergens Tidende 5. des., og var forfattet av Gaute Velle, økolog og Marte Haave, toksikolog, begge ansatt ved Universitetet i Bergen. Med deres tillatelse gjengir vi noe av det de skriver:
Historisk sett har mennesker gjort den samme feilen gjentatte ganger: ødelagt miljøet først, og kanskje innsett konsekvensene etterpå.
Det hjelper lite å redde klimaet eller bygge ut mer og billigere strøm dersom livsgrunnlaget vårt i naturen forsvinner mens vi forsøker å redde klimaet. Dersom du var i tvil: Alt vi trenger, kommer fra naturen. Ingen natur – ingen mennesker.
Havområdene utenfor Norge er blant de mest næringsrike i verden. Her er store bestander av plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, som alle er en viktig bestanddel i økosystemet. Dette økosystemet har en egenverdi og er også grunnlag for en av Norges største eksportindustrier: fiskeri.
Vi vet allerede at anleggsarbeidet kan skade fisk som lever og gyter i områdene som skal bygges ut. Vi vet at støy fra turbiner og skipstrafikk kan forstyrre arter som kommuniserer med lyd, som hval og fisk. Vi vet også at vindmøllebladene er dødelige for fugler.
Vi kan også nevne et utvalg av miljøkonsekvenser der vi vet enda mindre om omfanget. Vi mangler informasjon om hvordan elektromagnetiske signaler fra strømkabler påvirker livet i havet. Vi vet ikke hvordan forankringer, vindturbiner og kabler påvirker vandrende fisker eller stedegne arter.
Vi mangler også kunnskap om effekter av de store mengdene epoksylakk som brukes for å redusere luftmotstand i vindmøller. Epoksylakk er tilsatt det hormonhermende stoffet bisfenol A, som er faset ut av drikkeflasker og hermetikk fordi vi ikke vil ha det i oss. Over tid vil erosjon på vindmøllebladene gjøre at store mengder epoksylakk med bisfenol A slites av og spres ukontrollert som mikrofragmenter over store områder.
Det vil ta flere år å samle den nødvendige informasjonen om konsekvenser for miljøet. I såpass viktige saker for menneskenes fremtid er det avgjørende å skynde seg langsomt nok. Vi må ta ett skritt om gangen og spille på lag med naturen. Da kan vi ta et steg i riktig retning mot det å løse klimakrisen og naturkrisen samtidig.
Vi må ikke forledes til å tro at det er lurt å skynde seg med blåøyd optimisme. Spesielt ikke når avgjørelsene kan ha store negative ringvirkninger. Vi har nemlig allerede brukt opp naturens bufferkapasitet.
Gaute Velle og Marte Haave. Foto privat
Veldig informativ og god tekst om havvind og hvorfor vi ikke må forhaste oss når det gjelder denne typen energiproduksjon.
Jeg er av den oppfatning at vi ikke må satse på Havvind i det hele tatt – til det er de negative konsekvensene alt for store og informasjonen ut til befolkningen svært mangelfull. Næringa er styrt av gevinst og profitt – men har myndighetenes velsignelse gjennom «Det Grønne Skiftet» og begrepene » Fornybar og Utslippsfri».
Styresmaktene og næringsoperatørene som står bak denne satsingen unnlater konsekvent å redegjøre for de store CO2 utslippene og naturødeleggelsene som er en så stor del av Havvindprosjektene. Vi må snart få høre myndighetenes virkelighetsbeskrivelse av «Det Grønne Skiftet» og «Fornybarsektoren».
Se også:https://www.an.no/aftenbonn-for-havet/o/5-4-1684878
Greit nok at det er mange betenkeligheter med vindkraft, men hva er alternativet? «Å skynde seg langsomt» er vi ganske gode på her i Norge, men dog ikke med miljø- og økologisk fotavtrykk som begrunnelse. Artikkelen virker som en krisemaksimering. Sitat: «Det hjelper lite å redde klimaet eller bygge ut mer og billigere strøm.» Å fremskaffe billigere strøm er ikke begrunnelsen for å bygge ut vindkraft. Her er det mer snakk om å fremskaffe nok energi (utslippsfri) og forsyningssikkerhet. Mer og mer av våre aktiviteter skal elektrifiseres, det gjelder innen transport, industri og, ikke minst, innen offshore-næringen. Hvor skal all denne elkraften hentes fra? Vi ønsker ikke videre utbygging av vår vannkraft og ikke vindkraft og atomkraft er vel helt utelukket. Hele Europa er i en kritisk mangel på energi og alle vil ha gass enten fra Norge eller fra tvilsomme regimer i Midtøsten. Dersom vi skal vente på fasit på alle de problemstillinger som tas opp i artikkelen, så vil det gå flere tiår før vindkraft kan bygges. Vi må huske at gass er et fossilt brensel med betydelig CO2 utslipp, selv om det er bedre enn kull. Gass kan bare være en midlertidig løsning så lenge Europa er i en krisesituasjon. På sikt må vi ha permanente energiløsninger, med null utslipp. Men siden vind og sol ikke gir regulerbar energi, må gass evt andre kilder fortsatt benyttes som backup. Jeg har vært BKA medlem i mange år og jeg støtter alle tanker om å gi våre barnebarn et like trygt og godt liv som vår generasjon har opplevd. Men jeg ønsker ikke å være med på problematisering, jeg vil heller se muligheter og ha realisme i diskusjonen.