0.25 %

– Vi har utslippskutt som gir over 120 000 tonn mer enn regjeringa sitt opprinnelige forslag, forklarte Audun Lysbakken på pressekonferansen etter budsjettforliket med Ap og Sp. Det er litt under 0,25 % av norske utslipp, og alle skjønner at det ikke gjør den store susen. – Men kan det likevel monne, sammen med øvrige klimatiltak?

I miljøbevegelsen ser det ut til å være enighet om at SV har gjort en bra innsats, og at en rekke gode grep er framforhandla. – Regjeringa bør være glad for at SV har hjulpet dem med å rette opp de verste miljøskadene fra sitt opprinnelige budsjett, sier Truls Gulowsen, leder i Norges Naturvernforbund. Han peker særlig på tiltak som ‘prosess for’ oljefrie områder, mer til skogvern, mer til Enova, utredning av forbud mot nedbygging av myr, økt CO₂-avgift for oljebransjen, mv. Dessuten skal det ikke deles ut nye leitelisenser gjennom 26. konsesjonsrunde i denne perioden. Det kan få betydning på lengre sikt, om 10-15 år. Det samme gjelder modernisering av Bergensbanen, som har potensiale til å flytte mye reisevirksomhet over fra fly til tog.

Men hvor langt rekker dette, i den store sammenheng, og med tanke på de offisielle klimamåla? Ikke veldig langt, skal vi tro noen av dem som har tatt for seg helheten i energi- og klimapolitikken. – Norges politikk for grønn omstilling mot 2030 har feilet fullstendig, sa Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri, da han la fram DNV-rapporten om energiomstilling. – Norge klarer kun 25 % utslippskutt i 2030, ikke ‘minst 55 %’ som varslet. Det er tredje gang vi lanserer denne rapporten, og budskapet har stort sett vært det samme hver gang. Vi er langt unna klimamålene, og det mangler realistisk politisk tilrettelegging for å oppnå disse.

Mye av det samme fikk vi høre fra klimaforsker Helge Drange da han holdt et foredrag for Besteforeldrene om regjeringas «grønne bok». Den gir en god beskrivelse av situasjonen, mente han, og er i og for seg et godt og nødvendig politisk grep. – Men per i dag er vi ikke der vi skal være i det hele tatt. Når man leser gjennom denne grønne boka, slik jeg har gjort, er det veldig mange sektorer som berøres, men der man samtidig ikke helt vet hvordan tilstanden er, bortsett fra at vi er kraftig på etterskudd. – For meg er det helt i det blå hvor Norge skal være om et år, eller to eller tre år.

Og det er dette vi ikke må glemme, at det er nødt til å skje så mye, mye også på kort sikt! Ellers kan det fort ende i samme farse vi har opplevd tidligere, og som Jens Stoltenberg så treffende beskriver i sin selvbiografi (Min historie, 2016): «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger.»

Alle monner drar, heter det. Men det er altså svært beskjedne tall vi snakker om her. De 0,25 % kommer rett nok på toppen av de 1,4 % som klimaministeren tidligere har sagt vil bli utslippskuttet i 2023. Men som alle skjønner – det er uhyre langt fram til de rundt 7 % vi trenger, hvert år fra nå. Det er enkel matematikk hvis det skal bli 55 % i 2030. – Eller tror regjeringa det meste skal kunne tas de siste åra? I så fall må de tro om igjen. De siste tonna blir de tyngste, det er loven om «avtakende avkastning» som økonomene kaller det.

Det beste vi kan si om de nye 120 000 tonn C0₂, er at det er et konkret tall. Slike trenger vi mer av, i en troverdig, forpliktende plan for klimakutt, år for år, skritt for skritt. Og det må skje i 2023, 2024, 2025 … Hvis ikke, vil det aldri skje i 2030.