COP27 er i gang, og det er nå klart at kompensasjon for tap og skade vil være på agendaen – for første gang – 30 år etter at de internasjonale klimaforhandlingene startet. Delegatene måtte ta nattetimene i bruk og fortsette søndag morgen for å bli enige. Åpningen av møtet ble forsinket, men dette må likevel regnes som en god start.
Et historisk første hinder
Mens kompensasjon for tap og skade har vært et hovedkrav fra fattige land i tiår, har rike land motsatt seg å ha dette på den formelle agendaen. Dette i frykt for å bli stilt økonomisk ansvarlig for tapene som påføres utviklingslandene.
Kompromisset man til slutt ble enige om var at diskusjonen på møtet nå ikke vil garantere for kompensasjon eller anerkjenne et faktisk ansvar, men har til hensikt å komme fram til en beslutning senest i 2024.
NGO-er har ønsket resolusjonen velkommen. Presidenten for World Resources Institute sa: «Sårbare nasjoner har utrettelig appellert om hjelp til å takle de alarmerende og skadelige klimapåvirkningene som de selv har lite ansvar for å forårsake. I dag passerte landene et historisk første hinder for å erkjenne og svare på kravet om finansiering for å håndtere stadig mer alvorlige tap og skader.»
Forhandlingene forventes å bli vanskelige på møtet, men at temaet nå er på den formelle agendaen for første gang er en forutsetning for å løse konflikten mellom rike og fattige land. Dette er fundamentalt for å oppnå enighet om å redusere de globale klimagassutslippene.
Her bør Norge med sine store historiske utslipp åpne pengesekken – mye mer enn det puslete som hittil er nevnt. Stockholm Environment Institute har beregnet at Norges bidrag på bakgrunn av historiske utslipp bør være over 60 mrd kroner årlig. Hittil har vi lovet en brøkdel.