«Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på offentlige bestemmelser – som begås i full åpenhet fordi de som begår lovbruddene, føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer.» (Store norske leksikon) BKA har vedtatt å ikke bruke slike aksjonsformer. Det vil noen medlemmer ha ny diskusjon om.
Tre medlemmer fra lokallaget i Grenland har bedt om plass for sine tanker om sivil ulydighet. Det er gjengitt her – med en kort kommentar fra generalsekretæren.
Svein Eggen, Finn Sigurdsen og Eilef Landsverk:
Miljøvernorganisasjoner tyr noen ganger til sivil ulydighet for å markere sine standpunkter og sin uenighet mot tiltak som storsamfunnet har vedtatt. Vindkraft, oljefeltutbygging er tiltak som har trigget slike mottiltak. Extinction Rebellion er vel den organisasjon som i nyere tid har gått lengst med sine aksjoner. Lengre bakover i tid så husker de eldre av oss aksjoner mot vannkraftutbygging – Alta og Mardøla. «Ulovlige» aksjoner som endte med massivt oppbud av politi for å sikre utbyggers rettigheter, men som også satte debatten om vannkraftutbygging på agendaen.
– Ofte blir de som arrangerer aksjonere møtt med et argument om at slike aksjoner er udemokratiske all den tid man forsøker å stoppe lovlig vedtatte tiltak. Dersom små grupper kan stoppe lovlig vedtatte prosjekter ved sine aksjoner, så hevdes det at det er en trussel mot vårt demokratiske system der det pekes på at alle tiltak vedtas etter grundig vurderinger, høringer og utredinger for og imot.
– Problemstillingen er gjenstand for debatt og innspill. Jørgen Randers har etter et langt liv som klimaforkjemper i sitt mismot over at lite har skjedd tatt til orde for mer udemokratiske beslutningsprosesser i klima og miljø spørsmål. Flere leker seg med tanker om klima-autoritære styresett ,og noen har tatt til orde for et «grønt overhus» som kan stoppe prosjekter som f. eks. strider mot langsiktige klimamål.
– Aksjonistene tar avstand fra at de er udemokratiske – de hevder bl.a. at demokratiet ikke er perfekt og peker på at demokratiet må utvikles videre for å møte de problemstillinger som reises av klimautfordringene. Det mest åpenbare argumentet i deres argumentasjon er at det er mange stemmer som ikke blir hørt eller har en stemme i vårt demokratiske system: f. eks. dyre- og planteriket i spørsmål om nedbygging av natur, fremtidige generasjoner i spørsmål om utbygging av oljefelt. På den annen side så har kortsiktige økonomiske interesser sterke stemmer. Alle beslutninger som berører næringslivet blir frontet av sterke lobbyister uten at slik påvirkning blir straffeforfulgt.
– Denne ubalansen i måten viktige beslutninger blir fattet fører til at tiltak blir vedtatt ofte ut fra svært nærsynte hensyn der det svært ofte er økonomiske hensyn som vinner. Etter flere 10år med klimakamp og klimapolitikk så kan vi bare konstatere at lite er oppnådd. Sommerens varmebølger, skogbranner og tørke er dramatiske påminnelser om dette.
– Frustrasjonen i miljøbevegelsen vil øke og sannsynligvis vil vi se mer aksjonisme. Sannsynligvis er dette nødvendig.
——————————————————————————————————————-
Kommentar fra Andrew Kroglund, generalsekretær:
BKA fattet på sitt årsmøte i 2015 et kort vedtak der det heter: «Sivil ulydighet er ikke en aksjonsform for BKA som organisasjon. Sivil ulydighet fra enkeltmenneskers side er ikke et anliggende for BKA.» Ifølge protokollen ble det vedtatt mot bare to stemmer. Det er lenge før min tid i BKA, men saken ble grundig behandlet, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det er et svært fornuftig standpunkt – for en organisasjon som ønsker å favne vidt, være tverrpolitisk og trekke til seg alle eldre mennesker som støtter saken. Enhver kan komme i situasjoner der ens samvittighet blir satt på prøve. Men det er grunn til å tro at planlagte ulovlige aksjoner fra BKA både ville føre til utmeldinger og i betydelig grad svekke arbeidet for målet vårt om å skaffe mange nye medlemmer. Det vil neppe heller ha den ønskede effekt politisk. Med min bakgrunn fra andre deler av miljøbevegelsen er jeg tvert imot full av beundring for hvordan Besteforeldrene greier å kombinere et stort saklig og moralsk alvor med positivt ladete og kreative aksjonsformer som blir lagt merke til, og som utfordrer og provoserer slik de skal – i det politiske innholdet. Dette må vi bare utvikle videre og bli enda bedre på!
Hva medlemmer hos oss gjør som enkeltpersoner, er jo en annen skål. Men sivil ulydighet er ikke del av BKAs organisatoriske virkemidler. Skulle vi endre på det, ville det i så fall være en sak for et landsmøte.
Tviler på at sivil ulydighet tjener klimasaken. Klimafornektere og folk som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte, lar seg ikke overbevise ved slike aksjoner om at vi står overfor en global klimakrise; tvertimot er de utelukkende opptatt av aksjonistenes handlinger og tar alene avstand fra dem.
TØFFE TIDER KREVER TØFFE TILTAK!
BKA er enige om at vi ikke kan skrive eller si hva som helst i media på vegne ORGANISASJONEN BKA, men at man kan skrive hva man vil som «Medlem av BKA». Det er en viktig distinksjon, som jeg benyttet i innlegget «Nei, de er ikke vandaler!» se neste kommentar. Mange BKAere er aksjonister i sitt hjerte, og blir frustrert over hvor vanskelig det er å få oppmerksomhet med politisk korrekte manifestasjoner. Flott med arbeid vis a vis politikere. Selv har jeg flere ganger vært på Stortinget og snakket klima, bl.a. med Ola Elvestuen. Men vi vet at politikere påvirkes sterkt av opinionen – de tenker først og fremst stemmer. Så det er like viktig å påvirke folk flest. Vi må ikke være feige! Som livslang aksjonist – fra 3-årsalder – vil jeg minne om fordømmelsen av suffragettene, som ble fengslet og tvangsforet. Om 70- talls feministene ble æreskjelt og kalt mordere og umoralske i kampen for abortloven. Om hvordan ammerevolusjonen skjedde mot sterkt motstand fra leg og lærd, for kvinnen hadde jo mistet evnen…. Om Alta, der aksjonistene ble bøtelagt og tilsynelatende tapte. Men deres innsats har utvilsomt bremset senere utbygginger osv osv.
Så sant vi er sikre i vår overbevisning om at vi tjener folket skal vi ikke være redde. BKA er ikke bare være kloke, godslige gamlinger som er «søte med de røde hattene sine»! Vi ER jo opprørere mot makta. Kfr 112! Jeg har hørt fra flere medlemmer som syns vi er lite synlige, som lurer på om det er noen vits i å opprettholde medlemskapet. De er neppe flittige lesere av nettsida, men slik er det. Ikke vær redde for at en smule sivil ulydighet skal gå ut over medlemstallet. Tvert om, fordi XR går så voldsomt ut blir det lettere for oss andre å virke mer moderate, selv når vi sier kraftig i fra. :-/ Gro
Se min forrige kommentar. Under setter jeg inn innlegget som ble publisert i Klassekampen 23.11. Mange positive kommentarer, én negativ. Legg merke til at jeg skriver «Vi besteforeldre bruker ikke ungdommens metoder.» og undertegner som medlem av BKA. Selv mener jeg at innlegget ikke bare forsvarer de unge, men også er god PR for BKA:
NEI, DE ER IKKE VANDALER
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord.
Ungdom fortviler av angst for fremtiden. De kaster suppe mot glasset på et berømt maleri, limer seg fast til noen rammer, sprayer statuer med vannløselig maling som lett spyles av. Dette er ikke hærverk. Ingen skade har skjedd. Deres nøkterne krav om «Stopp i all olje-LETING» er blitt mediesak.
«Vær utålmodig, menneske» skrev Inger Hagerup. Det er det de er, disse idealistene som kalles vandaler. Som beskyldes for å splitte klimakampen. Tvert om er det rart at de ikke gjør revolusjon med rødglødende raseri mot det pågående generasjons-ranet. Foreldre og besteforeldre flest er passive. De turer fortsatt grådig frem. Bare må til Seychellene, kjøpe ny bil, spise mer kjøtt, være mot bompenger, men for P-plasser, stemme klima-likegyldig ved valg.
De agerende unge står støtt på vitenskapelig grunn. FN roper RED ALERT! Forskerne melder om stadig mer skremmende utsikter for kloden. Voksne flest trekker på skuldrene og regner med at det ordner seg. Politikere legger gode planer, men det går altfor tregt.
Vi besteforeldre bruker ikke ungdommens metoder. Men mange av oss jobber ivrig, politisk og uegenyttig – for en fremtid vi ikke selv skal være en del av. «Barnas klima, vår sak!» er mottoet til Norges raskest voksende klimaorganisasjon. En stor flokk av oss gikk i fjor på ski oppover snøfrie Karl Johan. En artig og snill demo. Men hvor var media? Rett nok stilte de, da vi en mørk kveld, med banneret «Takk til modige politikere!», møtte hundrevis av biler i kortesje mot bompenger. Men oftest er det krevende å få oppmerksomhet for klimasaken. Det har de unge klart. Gratulerer!
Gro Nylander
Lege dr. med, forfatter
Medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
Takk Gro Nylander! Dine to innlegg/kommentarer stiller jeg meg 100% bak. Og formuleringen «BKA er enige om at vi ikke kan skrive eller si hva som helst i media på vegne ORGANISASJONEN BKA, men at man kan skrive hva man vil som Medlem av BKA», skal jeg gjemme på og ta fram når spørsmålet kommer opp. Som deg har jeg hele livet regnet meg som aksjonist, helt fra 1964 da jeg for første gang ble tauet inn til nummer 19 for å vise plakater utenfor den amerikansk ambasaden. Det tok nesten 10 år før hovedstatspressen delte vårt syn på Vitnamkrigen. Nå har vi ikke så god tid i klima- og naturkampen.
Innspillet fra Svein, Finn og Eilef fra Grenland BKA er veldig viktig – og jeg mener tiden er overmoden når det gjelder å ta det de skriver om på alvor. I likhet med Gro så har jeg full forståelse for at særlig unge mennesker so skal arve jorda tyr til sivil ulydighet – da de føler en total maktesløshet ovenfor styresmakter og storsamfunn. Vi er mange som kjenner på at ordene ikke når frem til myndigheter, næringslivsoperatører og de som ellers har makt i samfunnet. Tålmodigheten er på bristepunktet. I alle fall er det tilfelle hos meg.
Har jobba aktivt i Naturvernforbundet i mange år og vært med på å skrive utallige høringsuttalelser og klager på utbygging som rammer natur og klima. Vi er mange som lurer på om sisse dokumentene i det hale tatt blir lest. … i alle fall blir det ikke tatt på alvor. Departementene lever i sin egen boble – styrt av vekstfilosofien og kortsiktig gevinst. OED er versting! Vi har jo sett hva som har skjedd i Fosensaken. Det burde være nok til å innse at demokratiet og rettstaten ikke fungerer som det skal.
All fornuft, vitenskap, forskning og erfaring tilsier at nå er det alvor for Jorda… og jeg mener oppriktig at våre virkemidler (hittil) ikke har den kraften som må til for å få til endring. Det er jo fortvilelse som driver frem handlinger knytta til sivil ulydighet. Det hele er ikkevoldelig og foregår på en måte som ikke skader andre (ingen vandalisme, som Gro helt riktig forklarer i sitt innlegg.)
I 2021 var jeg ei uke i Repparfjord og bodde i leiren sammen med unge og eldre fra hele landet og også andre land. Vi trena på sivil ulydighet med tanke på å lenke oss sammen med kjetting og sperre veien for utbygger og gruvestart. Det ble ikke alvor mens jeg var der… og en tid etterpå ble prosjektet utsatt da Hammerfest kommune bl.a. forlangte ny konsekvensutredning.
Jeg tenker at sivil ulydighet i fredelige former (en forutsetning) bør diskuteres og vurderes i BKA. Jeg tror faktisk at det ville vekke oppsikt og respekt hvis også eldre folk med solid kunnskap og livserfaring ser seg nødt til å ta i bruk dette virkemiddelet for å bli hørt og tatt på alvor. Vi engasjerer oss ikke først og fremst for oss selv – men for fremtidige generasjoner. Våre barnebarn og kommende slekter.
Jeg er av den oppfatning at natur, miljø og klimaorganisasjoner i dag ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av våre styresmakter. Da hadde situasjonen sett annerledes ut og vi kunne være et foregangsland også for andre nasjoner. Jeg har tro på eksempelets makt.
Takk, Tone Toft, for eit godt innlegg! For klimabevegelsen kan det kanskje vere ein del å lære av Gandhi, også for oss i Noreg?
Takk Ivar M, Tone T og Ingunn E for viktige innlegg! Antagelig er tiden igjen moden for at sivil ulydighet bør diskuteres i BKA. Kanskje på årsmøtet? Jeg kan ikke huske at BKA har vedtak mot? I så fall må det være lenge siden, tror jeg.
Kanskje kom jeg i skade for å støte noen av dere som har gjort aller mest for klimaet og BKA, med litt av kommentaren min over? Der stod det: «BKA skal ikke bare være kloke, godslige gamlinger som er «søte med de røde hattene sine»! (bemerk at det var et sitat!) Vi er jo opprørere mot makta, kfr 112! Jeg har hørt fra flere medlemmer som syns vi er «lite synlige», som lurer på om det er noen vits i å opprettholde medlemskapet. De er neppe flittige lesere av nettsida, men slik er det.»
Dette kan jo oppleves jo urettferdig når man følger med og ser hvordan BKA nettopp lar de tusen blomster blomstre, med en tidvis sydende aktivitet. Men passive folk som har meldt seg inn – kanskje for å få god samvittighet – vil vi jo likevel ha som medlemmer. Eller? Der tror jeg det er en del som kunne tenkes å bli med på enkle oppdrag, som å dele ut el-billappen med takk for klimavennlig kjøring og oppfordring til å bli med i BKA. Dette har jeg flere ganger foreslått ledelsen (og tilbudt meg å organisere) som en felles landsomfattende mini-aksjon på samme dag, Har fått takk for innspillet, uten å høre mer. Etter å ha vært i ledelsen av BKA i en årrekke, merker jeg jo hvordan jeg som menig blir mer passiv. Nå er jeg klar for velbegrunnet sivil ulydighet!
Uansett: full ros til dere som står mest på! Både lands- og lokalledelse, nett- og FB-redaktør, alle som jobber målrettet mot politikerne, demonstrerer, foreleser, skriver, og ikke minst snakker med alle rundt seg. Jeg heier på de politisk nøytrale rødhattene!
PS Hvorfor så små typer på nettsiden?
Sivil ulydighet skal diskuteres nå. Men tidligere lærte vi at «Utenomparlamentarisk virksomhet» var et viktig innslag i demokratisystemet. Sivil ulydighet var ikke det viktigste, men at vi fant andre kommunikasjonsformer enn de parlamentariske for å nå fram. Det ga oss full legitimitet til å aksjonere med ikke-voldelige midler og vi gjorde det. Vi lærte at det parlamentariske systemet er ikke alltid mottakelig for opprør mot urettferdighet. Vi må bruke tydeligere virkemidler. Takk til Gro, Tone og Ingunn for gode kommentarer. Vi burde vel også diskutere hva vi mener med demokrati. Vi vet jo at vi har de fleste med oss i dag, likevel skjer det lite utenom bla, bla, bla. La oss samarbeide og støtte de unge som protesterer på sin måte. Det utenomparlamentariske er viktig i demokratiske samfunn.