Menneskeretter og klima

Norsk institusjon for menneskeretter (NIM) har lenge utfordret norske myndigheters forståelse av klimautfordringene, og av sammenhengen i norsk politikk, nasjonalt og internasjonalt. På en konferanse om temaet var Besteforeldrenes klimaaksjon en selvsagt deltaker, representert ved tidl. nestleder Finn Bjørnar Lund.

En oppsummering fra møtet
ved Finn Bjørnar Lund

Sammen med 29 andre organisasjoner var BKA invitert til en rundebords-samtale om koblingen mellom klima (og natur) og menneskerettigheter. Initiativtakere var NIM (Norsk institusjon for menneskerettigheter), Amnesty International og Redd Barna i samarbeid med Barneombudet[1]. Møteleder var Gunvor Knag Fylkesnes fra Redd Barna.

Innledningsvis presiserte initiativtakerne fra sine ulike ståsteder hvor relevant dette er i dag, og hvorfor dette er en MRH-utfordring. De ønsket å bidra til en bredere diskusjon og involvering i alle relevante organisasjoner. I tillegg til de viktigste klima- og miljøorganisasjonene (inkl. ForUM) var også organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen, og andre organisasjoner som Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og EAT med.

Et viktig formål var å gjøre organisasjonene bedre i stand til å stille spørsmål ved om myndighetene holder seg innenfor de menneskerettslige rammene i sin klimapolitikk.

Særlig utsatt: barns rettigheter

Rundt om i verden er det nå et tusentall klimarettsaker. Mer enn hundre av disse rettssakene dreier seg om menneskerettigheter. Det blir viktig å holde et øye på rettsutviklinga på dette nye feltet nå framover. Samtalen på rundebordskonferansen dreide seg mye om situasjonen for barn globalt, og at MRH-spørsmålet i relasjon til klima ikke var like sentralt i alle land. Lovgivningen er i mange land ikke så klar som i Norge. I tillegg til Grunnlovens § 112 og § 104[2] er det også presisert i FNs barnekonvensjon artiklene 3 og 12 om barns rett til å bli hørt i saker som angår dem. Situasjonen er verre i mange andre land enn i Norge.

Jon Peder Egenes hevdet at Amnesty er verdens største medlemsbaserte organisasjon som særlig har mange unge medlemmer som kan mobiliseres. Stort engasjement også for urfolk som jo er særlig utsatt for klimaendringer.

I BKA er det viktig å minne om at Regjeringsadvokaten ikke har kommet med innvendinger som tilbakeviser at klimautslipp bryter med MRH i forbindelse med klimarettsaka. I mitt innlegg pekte jeg på at klimaendringene skaper uopprettelige skader på livsmiljøet, og at denne utviklinga både har gått alt for lenge og vært økende[3]. Det var stor samstemmighet om at det haster, og betydningen av at organisasjonene løfter stemmen både sammen og enkeltvis om MRH-aspektet. Utsettelser av virkningsfulle tiltak vil bare gjøre situasjonen verre og gjøre det nødvendig med større inngrep i flere menneskerettigheter.

Menneskeretter til for å brukes

Det ble ikke laget et felles referat fra møtet, men vi antar at alle deltakerne er på linje og enige om at MRH og klima bør være mye mer i fokus framover og løftes. Stikkordmessig ble det understrekt at

• Organisasjonene bør være flinkere til å bruke juridiske virkemidlene og framholde barns rett til å bli hørt i klimasaker. Det blir viktig å holde høyt rettsreglene på feltet som er bestemt.
• I prosessen videre bør organisasjonene spille sammen.
• Det blir viktig å «si ting som de er» og ikke være redd for klar tale om sammenhengene.
• Organisasjonene på området må gjøre flere ting sammen når det er tjenlig.

I tillegg presiserte Barneombudet:

• Det er viktig å kjenne «stopperne», hva som hindrer bruk av MRH-spørsmål i klimarettsaker.
• En bør etterspørre om rettsreglene som er bestemt er fulgt (særlig Grl. § 104).

Fra NIM blei det framhevet:

• Grunnloven er ikke død, men til å benyttes
• Klima og naturlovgivninga bør forsterkes
• Samarbeidet mellom disse aktuelle partene bør fortsette, kanskje med årlige møter som dette og andre møter etter behov
• Organisasjonene bør møte politikerne og holde fram jussen på feltet
• I forhold til selskapene må spesielt åpenhetslovgivninga holdes fram
• MRH er der for å sette skranker for poltikken

[1] Et lite apropos I 2019 sendte BKA et brev til Barneombudet der vi inviterte til en samtale om betydningen av klima for barns situasjon. Vi fikk etter lang tid svar at det ikke var prioritert sak da. På tomannshånd minte jeg  Inga Bejer Eng om dette. Hun smilte og presiserte at nå har dette en helt annen prioritet.

[2] Hensynet til barns interesse, og til barnets beste  skal være grunnleggende i saker som angår dem framgår også av FNs barnekonvensjon art. 3

[3] Dette blei presisert alt i oppropet fra desember 2006 som var en av grunnsteinene i BKA.