Tap og Skade

FNs 27. klimatoppmøte starter i morgen. Denne gangen vil en nøkkel til suksess være at man greier å komme nærmere en løsning når det gjelder kompensasjonsordninger for tap og skade på mennesker, natur og helse i fattige land – påført dem av rike lands klimautslipp. Det er tema for Svein Tveitdals første rapport fra COP27.

Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Akkreditert observatør for BKA i Kairo 2022, slik han var i Glasgow 2021 og ved tidligere toppmøter.

«En ordning for betaling av klimakader og katastrofer har vært krav fra fattige land under klimaforhandlingene i 30 år, uten å finne en løsning. Denne gangen er det ikke til å komme utenom. Skal presidentskapet i Egypt kunne vise til en seier, vil det avhenge av å få til konkret handling her.»

Klimaendringer driver stadig flere mennesker på flukt. Her pga tørke i Somalia. Foto: Håvard Bjelland / Kirkens Nødhjelp

Fattige land hardest rammet

Landenes forpliktelser før møtet er langt mindre ambisiøse enn det som kreves for å nå klimamålene, og tilsier en temperaturøkning på opp mot tre grader i dette århundret. Tap og skade dette vil påføre sårbare fattige land kommer derfor til å øke raskt. Afrika står for under 4 % av globale utslipp, men er kanskje det kontinentet som er hardest rammet av klimaendringene. Carbon Brief melder at bare hittil i år har ekstremvær forsterket av klimaendringene berørt 19 millioner mennesker og krevd minst 4000 menneskeliv. De reelle tallene er høyere siden mye er underrapportert, for eksempel dødsfall som skyldes hetebølger. Her er noen eksempler fra 2022, de fleste har gått under radaren i norske media:

• Tørke og hungersnød har drept 2500 mennesker i Uganda og rammet åtte millioner i Etiopia.
• Mer enn 600 mennesker har omkommet i Nigerias verste flom på et tiår.
• Sør-afrikanske land, inkludert Madagaskar og Mosambik, ble rammet av seks kraftige stormer i år som drepte minst 890 mennesker.
• Tunisia registrerte temperaturrekord på 48 °C i juli, noe som trigget ekstreme skogbranner.
• Nesten to millioner mennesker i Tsjad ble rammet av flom i august og oktober.
• 3,6 millioner husdyr har sultet i hjel i Kenya og Etiopia.
• Over en million mennesker er fordrevet internt i Somalia og Sør-Etiopia.

Skrikende urettferdighet

Mens flommen i Tyskland i fjor i hovedsak ble dekket av regjeringen (75 %) og forsikringsselskapene (20 %), har Afrika hverken regjeringer som kan betale eller råd til forsikringer. Kostnadene for tap og skade i fattige land er av Oxfam beregnet til å nå mellom 2900 og 5800 milliarder USD årlig i 2030.  Det er ikke vanskelig å gjette hva afrikanske ledere, eller Pakistans, der flommen forsterket av klimaendringer la en tredjedel av landet under vann, vil sette søkelys på i innleggene sine. Gabons miljøminister Lee White setter tonen: «Det er en forferdelig ting å si, men før flere mennesker i utviklede land dør på grunn av klimakrisen, kommer det ikke til å endre seg». Han advarte om at brutte løfter om milliarder av dollar i tilpasningsfinansiering har gitt en «følelse av svik» før COP27.

«Tap og skade» på den formelle agendaen

COP-agendaen må godkjennes av alle land, og det er spådd en mulig «agendakamp» under åpningen 6. november. 134 utviklingsland ledet av Pakistan, ønsker en finansieringsmekanisme for tap og skade lagt til den formelle listen over saker som er oppe til diskusjon. USA og EU har tidligere gått imot på grunn av mulige økonomiske konsekvenser for rike land, men John Kerry åpner nå opp for å ta dette inn. Uansett utfall er det klart at agendaen er verdt å kjempe om. Når en sak er på den formelle COP-agendaen, kan forhandlingene fortsette med en prosedyre som beskytter emnet og forhåpentligvis føre til resultater og beslutninger.

Finansieringsløsning bør på plass til COP28

Om det lykkes å få tap og skade på den formelle agendaen, vil de viktigste for forhandlerne være å identifisere hvilken finansiering som er mest nødvendig, og hvordan man raskt kan mobilisere de nødvendige midlene. Hvordan eksisterende finansieringskanaler kan bidra, hvordan en ny dedikert finansieringsmekanisme kan utfylle dem, og finne nye og innovative veier for finansiering.

FNs generalsekretær har for eksempel oppfordret rike land til å beskatte uventede fortjenester til olje- og gasselskaper og omdirigere noen av inntektene for å hjelpe fattige nasjoner berørt av klimakatastrofer. En finansieringsløsning bør på plass til COP28 som holdes i De Forente Arabiske Emirater om et år.

Norge bør bidra med finansiering

Norge bør støtte at en egen finansieringsmekanisme for tap og skade kommer på plass om et år, og bidra med finansiering.

Så langt er Danmark det første landet som har forpliktet seg til å finansiere tap og skade. Danskene har satt av 100 millioner danske kroner til dette, og klimafolk over hele kloden klapper. Norge bør følge etter med et langt større beløp som ikke trekkes fra bistandsbudsjettet. Vår ekstrafortjeneste fra økte priser på olje og gass er blant de største i verden, og brenning av oljen og gassen vår vil bidra betydelig til økt temperaturstigning og mer tap og skade. Rettferdigheten i at Norge bidrar her er åpenbar for alle. Det vil være å gå fra ord til handling, følge oppfordringen fra FNs generalsekretær, og heller ikke føre til inflasjon.

En ting er sikkert: Hvis finansiering av tap og skade ikke kommer på den formelle agendaen, kan klimatoppmøtet bli avsporet helt fra starten. Det kan bety at utviklingsland ikke er villige til å skjerpe krav til utslippsreduksjoner. Vi får se når møtet åpner i morgen.