Julegave med mening

Hva skal du gi til jul, til den som har alt? Vi vet at mange ønsker å gi medlemskap i BKA – som en alternativ gave til venner og slektninger. Og nå kan vi tilby en god ordning for dette, forteller organisasjonssekretær Silvia Leine: Et gavekort som enkelt kan innløses i medlemskap hvis hun eller han ønsker. – En gave med mening! Prøv det!

Silvia Leine forklarer at regelverket for frivillige organisasjoner er slik at ingen kan meldes inn noe sted uten at de selv har godkjent det på forhånd. – Vi skjønner jo bakgrunnen for en slik regel. Men samtidig skal jo gaver være en hyggelig overraskelse! Løsningen fra BKA er et gavekort som mottakeren selv velger om hun eller han vil innløse i et medlemskap. Kontingent-beløpet er da allerede betalt av giver, som også kan få gavekortet sendt til egen postadresse hvis man ønsker en personlig overlevering. – Jeg tenker at dette er en fin ordning, midt i blinken for deg som er ute etter en annerledes gave, oppi alt maset. Det er utrolig viktig at organisasjonen vår vokser og får større påvirkningskraft. Hvert eneste nytt medlem betyr mye – for barna!

DEN NYE, SMARTE ORDNINGEN MED GAVEMEDLEMSKAP FINNER DU HER:
https://bkagave.forening247.no/gavekort

Gavekortet er laget av billedkunstner og besteforeldreaktivist Tone Toft på Brasøy i Helgeland, og trykt på godt papir i størrelse 15 X 15 cm. Fint å henge på kjøkkenveggen for den som får det tilsendt – enten man ønsker å innløse det i et medlemskap eller ikke.

Tone er stolt over å kunne bidra på denne måten, og er selv spesielt glad i bildet «Ærfuglens frykt». – Det henger her i stua mi og betyr mye for meg. Når jeg padler kajakk her i Brasøyarkipelet om våren er det ærfuglen jeg ser frem til å oppleve – når den samler seg i store flokker på havflata og Ea lar seg kurtisere av Ekallen! Det er vårens store eventyr!

Bildet taler for seg, men Tone har også skrevet et dikt til det som står trykt på baksida av gavekortet:

ÆRFUGLENS FRYKT

Hvor stille kan en ærfugl svømme
i havet
når riggene har tatt seg til rette

for de skriker opp
stadig vekk skriker de opp
som rykket ut av sin
tidløse stillfarne mumling

det vil gå over, sier vi

de har bare ikke blitt vant til
installasjonene
og supplyskipene
og rørledningene
og kranene
og støyet
og slammet
der ute

og de er enda ikke blitt trygge på
at det ikke er dem menneskene er ute etter
med sine opphetede aktiviteter
i havgapet

for riktignok har ærfuglen alltid vært
avhengig av menneskenes omsorg og ivaretakelse
om våren
når de går på land på øyene og skal ligge på reir
og det er ørn og stormåke i lufta
og mink på bakken

men menneskene på plattformene
stoler de enda ikke på