Vegvesenet bød på 17. mai-stemning med glade barn og bunader da den nye motorveien fra Os til Bergen ble åpna her om dagen. En forventa dobling av trafikken inn mot byen blir av lokalpolitikerne hilst velkommen. – Og de ubotelige naturinngrepene, gjennom skog og myr og dyrkamark? Pytt, pytt – vi har da så mye natur å ta av!
Den 16 km lange 4-felts motorveien har kosta nesten 10 milliarder. Den halverer kjøretida og er en del av ferjefri E39-prosjektet som mange av våre politikere fortsetter å drømme om – tilsynelatende upåvirka av alarmerende rapporter om natur- og klimatilstanden. Moderne trafikkforskere som ser utviklinga over tid og hva prosjekt som dette fører med seg – av nye trafikkproblemer – som må løses med enda flere nye veier, vil man selvfølgelig heller ikke høre på.
«Ønsker du mindre kø og nullvekst i biltrafikken er det ikke lurt å bygge ny motorvei», sier forskningsleder Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt til Bergensavisen. «Har man kø i et bytransportsystem, så vil økt veikapasitet nesten alltid gi økt biltrafikk. Det så man eksempelvis i Oslo da man bygget fire felt i sørkorridoren: Trafikken økte, enda flere sto i kø, og det gikk ikke mange år før snitthastigheten var like lav som den var på gamleveien. Dette er også dokumentert i en rekke andre byer.»
Bergens Tidende har til en forandring fått sin arkitekturanmelder til å prøvekjøre veien. Han skriver bl.a.: – «Naturmangfoldet i Endelausmarka er blitt et monolandskap av gressplen og asfalt. Ved tunnelåpningene til og fra Bergen sentrum, der asfalten er mange felt bred, blir det tydelig at man ikke har tatt lærdom fra det som ikke fungerer i Las Vegas eller Los Angeles. I stedet replikeres en type byutvikling og arkitektur der bilen har definisjonsmakten. Bærekraftig er det ikke. Asfaltflater og tunneler skaper heller ikke byer som er gode å oppholde seg i.»
Konsekvensene for byen er også i strid med vedtatt politikk. Biltrafikken skal ikke vokse, det er en del av avtalen i Miljøløftet, inngått mellom staten og fem kommuner i bergensområdet. Men som vi kan se på bildet er både byrådsleder i Bergen og ordfører i Bjørnafjorden med på jubelen. Staten selv er åpenbart heller ikke opptatt av å oppfylle sine forpliktelser. Snarere tvert imot; forslaget til statsbudsjett har for 2023 prioritert det gigantomane Hordfast-prosjektet i Sunnhordland – der prognosen (drømmen?) er en femdobling av vegtrafikken inn mot Bergen! Hvor har de tenkt at alle disse bilene skal bli av?
En gang gikk det en lokal jernbane mellom Bergen og Os. Men vi ser bort fra alle alternativer og fortsetter med få unntak å utvikle samfunnet på bilens premisser. Ifølge SSB kjører nordmenn nest mest i Europa og har den laveste kollektivandelen. Mens norske politikere feirer alle de nye motorveiene sine, klipper snorer og tror elbiler og hydrogen skal løse alle problemer, er natur og klima og energibruk på bristepunktet. Hvor lenge kan vi holde fram på denne måten, uten å tenke nytt og mer helhetlig og på langsiktige konsekvenser?
«Så saget de av grenene de satt på. De gjorde erfaringer med hvordan man kunne sage enda fortere. De fór med et brak ned i dypet, og de som så dem, ristet på hodet mens de saget videre.» Bertolt Brecht
Kostbart tapsprosjekt for natur, miljø og klima: Motorvei under bygging mellom Kristiansand og Mandal. Foto: Espen Mills
Velskrevet og godt oppsummert, og dette prosjektet er bare et av flere i Norge. Nye veien til Os er et kostbart prosjekt og kunne blitt bygd til en mer til en mer nøktern standard og dermed frigitt midler til utbedring av mer presterende veiutbedringer og jernbaner.
Med økt trafikk vil om noen år trafikken klumpe seg på strekningen mellom Lagunen og Sentrum. Vi har allerede sett noe lignende på deler av den nyere Ringvei Vest her i Bergen. Bilistene fra Sotra og Askøy klagde på køer i rusjtiden før og nå gjør de det igjen.
Takk for god artikkel og nøgvendig påminnelse om miljøovergrepene som gjennomføres! – også av den nye regjeringen. Samme type gigantprosjekter gjennomføres også i Trøndelag der målet er å anlegge en 4-felts motorvei mellom Oppdal og Steinkjer – ødeleggende og til ingen samfunnsmessig nytte. De vil bidra til en sterk økning i klimagassutslipp, men disse konskvensene oversees og bagtelliseres i planbehandlingen. Dette godtas samtidig med med at regjeringen deltar i COP27 og forsterker sine klimaforpliktelser til FN (55% utslippskutt innen 2030!). BKA i Trondheim vil i samarbeid med Naturvernforbundet aksjonere mot planen for den siste parsellen (Gyllan-Kvål) gjennom Melhus kommune. Sentralt må vi samtidig forsterke påvirkningen inn mot storting og regjering ( Budsjett og NTP).
Større vei og hastighet gir større klimagassutslipp, energibruk, forurensning og naturinngrep. Først ved anlegg, så ved bruk og vedlikehold og så i kjølvannet ved ytterlige bygging av bolig- og næringsområder samt fritidshus lengre fra byer og kollektivtrafikk. Med naturinngrep, karbontap, forurensing, økt energibruk og dermed behov for mer fornybar energi (bl.a.vindkraft på land med ytterligere inngrep og ressursbruk etc) En selvforsterkende sirkel.