I forkant av klimatoppmøtet COP27 er det kommet flere rapporter som stort sett beskriver en skremmende utvikling. Ingen av dem gir et realistisk håp om å holde økningen i global temperatur under 2 grader Celsius. Hans Martin Seip minner likevel om at marginene kan ha mye å si for den verden vi etterlater våre barnebarn.
Konsentrasjoner av klimagasser
World Meteorological Organization (WMO) kom med en ny klima- og utslippsrapport for bare en ukes tid siden. Den gir en oversikt over økningen i konsentrasjonene av klimagassene til og med 2021, se figurene nedenfor. Nøkkelverdier er dessuten angitt i tabellen.
Den første figuren viser konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i perioden 1985–2021. Den rød kurven svarer til trenden når årstidsvariasjonen er fjernet. Den blå kurven er månedsmidler. Globalt årsmiddel for 2021 var 415,7 ppm (parts per million). Konsentrasjonen har fortsatt å vokse i 2022. (Verdiene her er globale midler. Ofte angis verdier målt på Mauna Loa, Hawaii som er omtrent 3 ppm høyere.)
WMO-rapporten utdyper særlig endringene for metan (CH4) som er den nest viktigste klimagassen. Den har i motsetning til CO2 kort oppholdstid i atmosfæren, og kurven viser et noe underlig forløp. Konsentrasjonen økte opp til omtrent 1999 for så å endre seg lite noen år, før vi igjen ser en kraftig økning. Økningen fra 2020 til 2021 er faktisk den kraftigste en har sett. Utslippene er både naturlige (våtmarker) og menneskeskapte (fossilindustrien, avfall, jordbruk, husdyrhold). Det er fortsatt mye usikkerhet om årsakene til endringene, men målinger av isotoper (former) av karbon i metan tyder på at de senere års økning mest skyldes økning i utslipp fra biogene kilder, kanskje spesielt fra våtmarker i tropene. Dette kan henge sammen med økt temperatur og endret nedbør. En er redd for at permafrost skal tine, noe som vil gi utslipp av både metan og CO2. Det ser imidlertid ikke ut til at dette vippepunktet nådd.
Mer enn 100 land har sagt at de vil redusere metanutslippene med 30 % innen 2030, men foreløpig har en ikke påvist noen stor effekt av dette. Konsentrasjonen har fortsatt å øke i 2022. Fra juni 2021 til juni 2022 økte den med nesten 18 ppb (parts per billion, milliarddeler).
Utslippsgapet
Nylig kom også en ny utgave av The Emissions Gap Report fra FNs miljøprogram UNEP. Forrige utgave er omtalt i Grunnkurset. Den angir hvordan utslippene har utviklet seg, og hva resultatene vil bli frem til 2030 hvis landene overholder sine forpliktelser. (Disse kalles NDC, National Determined Contributions.) En skiller mellom ubetingete og betingete NDCer, de siste lover noe lavere utslipp, men er altså mindre forpliktende.
Det er langt fra opplagt at alle land vil følge opp sine forpliktelser. Av G20-landene er det til nå bare 10 som ligger an til det. Antar vi imidlertid at landene følger opp, vil de globale utslippene i 2030 være 50 GtCO2-ekv. For at det skal være 66 % sannsynlighet for at temperaturstigningen innen 2100 ikke skal overstige 2 °C, må utslippene reduseres med 11 Gt mer. Tilsvarende verdi for 1,5 °C er hele 25 Gt.
Det angis at hvis alle land oppfyller sine ubetingete forpliktelser vil den globale temperaturen stige med 2,7 °C innen 2100, og 2,6 °C hvis alle betingete forpliktelser oppfylles. Mange land har sagt at de skal ha null netto utslipp fra et visst år. Legges dette også inn, vil temperaturstigningen begrenses til omkring 2,2 °C.
Ny rapport fra International Energy Agency (IEA)
Vi kan avslutte med en rapport fra IEA (World Energy Outlook 2022), som i alle fall inneholder noen få lyspunkter. Her heter det at selv om krisen forårsaket av krigen i Ukraina på kort sikt gir økt etterspørsel etter olje og kull på grunn av høye gasspriser, vil det på lengre sikt føre til raskere utbygging av energikilder med lave utslipp. Dette vil først og fremst være fornybare kilder, men noen steder også kjerneenergi. Samtidig vil det føre til raskere energieffektivisering og elektrifisering.
I et av scenariene vil energirelaterte utslipp nå et maksimum i 2025 på 37 Gt CO2-ekv og avta til 32 Gt inn 2050. Dette vil gi en global temperaturstigning siden førindustriell tid på 2,5 °C i 2100.
Rapporten angir imidlertid også et scenario som gir netto null utslipp i 2050. Her er det spesielt rask reduksjon i utslippene fra elektrisitetsproduksjon, litt langsomme innen transport og industri. Det angis at dette fortsatt er mulig, men da må innsatsen økes dramatisk. Sannsynligheten for dette scenarioet synes imidlertid svært liten.