Spørsmål om bærekraft

Produksjon, forbruk og avfall knytt til produkter står for en stor andel av klimautslippene. Men hva skjer når du går til leverandørene med relevante spørsmål om dette? Det gjorde Karin Skjerdal da BKA-laget i Bergen skulle kjøpe messetelt. Det hun fant var at de nesten ikke kan svare på noe som helst! Hvor står vi da som forbrukere? spør hun.

Viktige spørsmål – uten svar
Av Karin Lovise Skjerdal, BKA i Bergen

I tråd med det grønne skiftet skal produktene designes for reparasjon og gjenbruk, før de til slutt material-gjenvinnes og brukes som råvarer til ny produksjon. Informasjon angående ivaretakelse og stell må derfor følge produktene. Klimabevisste kunder trenger dessuten opplysninger om klimagassutslipp og kjemiske tilsetningsstoffer under produksjon, og eventuell risiko for miljøpåvirkning under bruks- og avhendingsfase.

Jeg synes det går altfor tregt når det gjelder overgangen til sirkulærøkonomi, og at relevant kunnskap om dette er mangelvare. Vi miljøbevisste kunder bør bryke forbrukermakten og ‘dulte’ utviklingen i riktig retning ved å stille kritiske spørsmål til bedrifter og forhandlere.

Derfor henvendte jeg meg til fire av annonsørene av det messeutstyret vi har tenkt å kjøpe. Jeg brukte standard hovedpunkter i «livssyklusmålinger av klimafotavtrykk for produkter» fra LCA (Life Cycle Assessment).

Her er forespørselen som jeg sendte:
«Vår organisasjon, Besteforeldrenes klimaaksjon i Bergen, vurderer å kjøpe inn følgende produkter: markedstelt, roll-up, beachflagg (sort og størrelse i henhold til annonseringen av det enkelte produkt). I annonsen savner vi opplysninger når det gjelder grad av bærekraft (eller klimaregnskap) for de enkelte produkter, både fra produksjon, under bruk og ved avhending. Før vi bestemmer oss for innkjøp blir vi derfor glad for svar på følgende spørsmål:».

Spørsmålene var, her i nøkkelord-versjon:

• Produksjonsfasen: Produksjonsland? Arbeidsforhold for fabrikkarbeiderne? Energikilder? Utslipp?
• Bruksfasen: Materialtype, kvalitet, slitestyrke? Tørketid for teltet? Råd angående vedlikehold? Vaskeanvisning? Reservedeler? Varighetsgaranti? Garantitid? Avsetting av mikroplast? Giftige kjemikalier?
• Avhendingsfasen: Mulighet for resirkulering? Eventuell destruksjonsmetode: som spesialavfall, restavfall eller annet?

Resultater:

• To av bedriftene ga tilbakemelding om at de ikke kunne svare på spørsmålene.
• En bedrift lovet å svare (11.10), men foreløpig ingen svar. Denne bedriften markedsfører seg med å være bevisst på miljø og bærekraft.
• En bedrift svarte på alle spørsmålene: avdelingsleder ved ordrekontoret svarte høflig og hyggelig per mail. Svarene var uformelle og basert på synsing, dette ble det også gitt klart forbehold om. Noen av svarene gir inntrykk av mangel på kunnskaper. Ingen av svarene var kontrollerbare.

Sistnevntes svar, kortversjon:

Angående produksjonsfasen: Polen, Kina og Norge.

• Arbeidsforhold: «Vi har selv besøkt fabrikkene og vet at det er gode forhold der. Vi handler ikke med fabrikker som har lavere standard enn oss selv. Dette er noe vi setter store krav til – derfor bruker vi også mye produksjon i Norge og Polen».
• Utslipp av klimagasser: «Klimaavtrykk fra fabrikk er ikke noe vi besitter info om. Hovedproduksjonen vår er i Polen og de er meget gode på miljøvennlig produksjon.»

Angående bruksfasen:

• Tekstiler er en variant av nylon eller polyester (noe diffust svar her), stenger av aluminium. Teltet må tørkes etter bruk for å unngå muggsoppangrep. Beachflagg og telt kan stå ute, roll-up bør stå under tak. Beachflaggets stang er utbyttbar, ellers ingen reservedeler for de andre produktene.
• Det finnes ikke veiledning for vedlikehold/ vask, heller ingen varighetsgaranti for noen av varene.
• Angående spørsmål om mikroplastavsetting/ kjemikaliestoffer: «Det er ikke noe spesielt å ta hensyn til som vi vet om.»
• Garantitid: Vanlig kjøpslov for bedrift.

Angående avhendingsfasen: «Vet ikke» på spørsmålet om resirkulering /forholdregler ved avhending. Det vil si, det gjøres et forsøk på svar: «Det er aluminium og tekstil, så det kan sikkert resirkuleres. Det er ikke noe vi besitter info om dessverre. Det er mer opp til sluttbruker.»

Konklusjon: Det står dårlig til i disse bedriftene når det gjelder oppfylling av bærekraftkriterier for produkter. For kunden er det ikke mulig å få dokumenterbare opplysninger angående produktenes klimafotavtrykk i løpet av verdikjeden, verken under produksjon, bruk eller ved avhending.

Bemerkning til slutt: Per definisjon er polyester/nylon (telt, flagg) syntetiske tekstiler, og dermed ikke-nedbrytbart plastmateriale som avgir mikroplast under hele livssyklusen. Sannsynligvis er de i dette telfellet også behandlet med toksiske kjemiske stoffer, – både soppdrepende og fuktavvisende, og kanskje også flammehemmende. Syntetiske stoffer er i tillegg svært vanskelige å materialgjenvinne, og på grunn av kjemiske tilsetningsstoffer av ukjent type er det sannsynligvis umulig. I sluttfasen bør disse varene derfor sannsynligvis behandles som miljøfarlig avfall.

Alt dette mangler det altså informasjon om, hvordan skal vi kunder da behandle produktene vi skaffer oss på en miljømessig forsvarlig måte?