I klimakrisens tid

«I want you to panic!» sa Greta Thunberg. Brita Helleborgs bok «Klimaglede», med blomster og bier på omslaget, har tilsynelatende motsatt budskap – vår reaksjon på klimatrusselen bør være glede! Men det er nok fremst av alt målgruppa som er en annen. Greta talte til verdens ledere. Brita skriver for sine maktesløse medmennesker.

Boken, med undertittel «En håndbok i å leve miljøvennlig – helt fri for dårlig samvittighet» (Ane forlag 2022) er et resultat av en personlig reise. Brita hadde hørt om problemet med global oppvarming allerede i 1980, men det var først i 2014, da hun fikk vite at hun skulle bli bestemor, at hun måtte ta klimaproblemet på alvor og gjøre noe ved det. Fremtiden måtte bli bra fordi hennes barnebarn ville leve der! Det er en motivasjon som de fleste i BKA sikkert vil kjenne seg igjen i, om det gjelder egne barn og barnebarn eller andres.

Hjernen og fortellingene

Brita bruker sine egne erfaringer og den innsikten hun har fått i hvordan hjernen fungerer, til å hjelpe andre til å engasjere seg i klimakampen – og få glede av å gjøre det. Hun har funnet frem til fem nøkler til dette. Boken er fylt både med personlige anekdoter fra hverdagslivet og med fortellinger om C-brødrene, karbonmolekyler hvis livssyklus på en enkel måte forklarer virkningen av CO₂ og metan i atmosfæren.

Brita innleder også med to fortellinger om livet i 2080, én pessimistisk, hvis vi fortsetter å bruke fossilt brennstoff som i dag, og én optimistisk, der menneskeheten har tatt seg sammen og løst klimakrisen. Jeg mener nok at disse er urealistiske. Den pessimistiske er nærmest optimistisk sammenlignet med for eksempel Maja Lundes fremtidsromaner. Den optimistiske nevner ikke de smertefulle systemendringene som verdenssamfunnet må gjennom, hvis man ikke lenger skal være redd for klimaendringer. «Det er verre enn du tror. Mye verre», innleder David Wallace-Wells sin bok om klima med[1]. Og det er sant, selv om det er nok en negativ uttalelse som Brita sikkert ville si er uproduktiv.

De fem nøklene

Og her er vi ved den første av Britas fem nøkler. Vi må mate hjernen med positiv informasjon, for det fører til handling, mens negativ informasjon fører til passivitet. Denne nøkkelen minnet meg ellers om søndagsskolesangen, «Du er du og du duger!» – og at Jesus ikke sa bare «elsk din neste», men «elsk din neste som deg selv». Sangen og Britas tekst er en protest mot en holdning som har ødelagt selvfølelsen for mange ved å fokusere på personlige feil og mangler. Den første nøkkelen er at vi må akseptere oss selv slik som vi er, ja, elske oss selv! Brita tror på det beste i alle mennesker. «Alle gjør så godt de kan», gjentar hun flere ganger, og hun henviser til Rutger Bregmans bok Folk flest er gode.[2]

Den andre nøkkelen er å begynne å redusere forbruket. Men man bør begynne fra der man er, selv om det kan være nokså klimauvennlig. At man ikke skal ha dårlig samvittighet er et gjennomgangstema i hele boken. Her er enkle forslag til klimavennlige tiltak som samtidig er behagelige i seg selv – som å tørke sengetøy i solen og kunne kjenne den deilige duften etterpå, eller å dra på sopptur.

Den tredje nøkkel er å foreta endringer gradvis og etter eget valg. Hjernen er innstilt på business as usual, så det gjelder å lure hjernen med endringer som er så små at den ikke oppfatter at de er endringer. Det viktigste er å ta egne valg og stå ved dem. Brita siterer interessant forskning og andre eksempler for å vise hvor viktig dette er. Vi påvirker hverandre, men for at påvirkning skal lykkes, må det skje ved å inspirere, ikke kritisere.

Den fjerde nøkkelen er å ta hensyn til følelsene. Hjernen fungerer på autopilot med rutiner og vaner, men den den hindrer oss ikke alltid i å bli stresset av oppgaver og problemer. Vi må kunne la våre følelser komme til uttrykk. Da får vi ofte ny innsikt og kan finne frem til de logiske tankene vi trenger for å løse problemer, for eksempel klimakrisen.

Den femte nøkkelen er overbevisningen om at «Det kan gå», at vi kan avverge klimakatastrofen. Her finnes en utmerket illustrasjon: Vippehuskene. Klimaet er for tiden i balanse, men flere ting kan skje for å få vippehusken til å dunke ned i katastrofen; samtidig er vi alle sammen med på en vippehuske, enten i den enden som ønsker forandring eller i den andre enden som ønsker business as usual. Her gjelder det å sørge for at folk flest havner på den førstnevnte enden, slik at den kan vippe ned og politikerne kan overtales til å handle for å redde klimaet. For å sørge for dette, må vi motvirke håpløsheten som preger mye av nyhetene og mediene. «Men sannheten er at hvis vi virkelig vil, er det fortsatt mulig å bevare et brukelig klima for våre etterkommere.» Noen vil sikkert spørre om enkeltmenneskers virkelige vilje er nok til å sørge for systemendringene som trenges for å løse krisen. Det hjelper ikke at hele befolkningen sitter på jorden ved den ene enden av vippehusken, hvis det er han som sitter alene oppe i luften i den andre enden som bestemmer alt som skjer i landet!

Boken inneholder mye sunn fornuft som er nyttig for å leve et klimavennlig liv! Hver av de fem nøklene er utstyrt med oppgaver som leseren kan gjennomføre for at teksten kan munne ut i handling. Disse vil sikkert ikke passe for alle, men det er nok flere som vil kunne bruke Britas nøkler for å åpne døren til det hun kaller «en klimavennlig identitet», og derved oppleve – klimaglede.

[1] En ubebolig planet, se https://www.besteforeldreaksjonen.no/2019/11/en-stadig-mer-usikker-framtid/
[2] Folk flest er gode, se https://www.besteforeldreaksjonen.no/2022/01/menneskenaturen/