Om nøyaktig en uke begynner FNs 27. klimatoppmøte, i den egyptiske badebyen Sharm El Sheikh. Norge drar nedover med klimaminister Espen Barth Eide i spissen. Samtidig har BKA og andre organisasjoner spilt inn en rekke felles krav til den norske delegasjonen og det de skal få til der nede. Som oljeproduserende land har vi et stort ansvar.
Det store bildet
Andrew Kroglund, generalsekretær
Kravene er utarbeidet gjennom en lengre prosess hos nettverksorganisasjonen Forum for utvikling og miljø (ForUM). Her finner vi nærmere 60 norske organisasjoner som er engasjert i klima, miljø, utvikling, fred og menneskerettigheter. ForUMs visjon er en demokratisk og fredelig verden, basert på rettferdig fordeling, solidaritet og menneskerettigheter.
Bakgrunnen for årets møte er at FNs klimapanel (IPCC) nå slår fast at klimagassutslippene aldri har vært høyere, at livet på jorden er truet og at virkningene er større, mer omfattende og skjer raskere enn tidligere antatt. Hele 3,5 milliarder mennesker lever i områder svært sårbare for klimaendringene.
Selv de mest optimistiske scenarioene anslår at dagens politikk tar oss til 2,7 °C oppvarming. I 2022 har Europa hatt den verste tørken på 70 år. Flommen i Pakistan, hvor en tredjedel av landet var oversvømmet, viser igjen at det er de fattigste og de som har bidratt minst til klimaendringene som rammes hardest. I Florida er byen Fort Meyers nær utslettet av orkanen Ian, en av de dødeligste i delstatens historie. Når skal vi begynne å føre en politikk som tar klimakrisen på alvor? spør vi og ForUM.
Forrige toppmøte, kjent som Conference of the parties (COP) fant sted i Glasgow i 2021, og ga håp om at vi skal klare å begrense global oppvarming til 1,5 °C. Det er derfor viktig at møtet i Sharm El-Sheikh sikrer gjennomføring av løftene fra og prosessene som startet i Glasgow. Norge må være en ambisiøs part i forhandlingene og gjennom egen innsats bidra til å styrke tilliten og dynamikken mellom land, slik at energikrise, krig og økonomiske nedgangstider ikke forhindrer framgang.
Parisavtalen, og det som fikk navnet Glasgow-pakten, avhenger av at land gjør jobben hjemme og at tiltakene stadig trappes kraftig opp. Vertskapet for toppmøtet i Sharm El-Sheikh har iverksetting som ett av sine hovedformål. Krig og energikrise i Europa gir ikke anledning til å trappe ned eller ta fokus bort fra utslippsreduksjoner og tilpasning som svekker implementeringen hjemme.
Signalene Norge og EU sender ved å øke eksport og forbruk av gass og olje, påvirker negativt andre lands vilje til å kutte utslipp og legge om energibruken sin. Ambisjonene og gjennomføringen av utslippskutt og tilpasningstiltak må stadfestes i Sharm El-Sheikh og ikke avlyses eller utsettes.
Spesielt viktig er det at Norge arbeider for at:
- Arbeidsprogrammet for utslippsreduksjoner gjenspeiler behovet for ambisiøse tiltak som begrenser temperaturøkningen til 1,5 grader. Her har Norge som oljeproduserende land en viktig rolle å spille.
- Klimasikkerhet for land som er fattige og i sårbare situasjoner gjennom solide finansieringsordninger for tap og skade og tilpasning blir sikret. Norge har et historisk ansvar og må bidra i denne sammenheng.
- Den globale gjennomgangen baseres på IPCCs anbefalinger og leder til handling på tvers av utslippskutt, tilpasning, tap og skade og finansiering.
- Menneskerettighetene gjenspeiles tydeligere i alle deler av forhandlingene.
- Barn og unges stemmer og syn blir løftet i diskusjoner og vedtak, ettersom klimaendringer er den største trusselen mot deres rettigheter, og setter deres fremtid på spill.
En god beskrivelse av situasjonen. Kunne gjerne tatt i mer om alvoret.
Når det gjelder kravene til Norge så savner jeg tall. Etter min vurdering er det bare når vi stiller våre krav konkret med tall for utslippskutt at vi har noe å etterprøve politikk og vedtak på. Vi må si hvor mye Norge må kutte utslippene pr år fra nå – og det er 3,5 millioner tonn pr år i kutt, for at Norge gjør sin andel av to graders målet. Og vi må si hvor mye penger som Norge må betale inn for klimasikkerhet i andre land. Hva med 100 milliarder kroner. Jeg tror det er bedre å være raus nå enn å vente til Norge blir får erstatningskrav fra andre land – både rike og fattige.
Og NB: Vi lurer oss sjøl og vi lurer folk ved å kreve politikk som begrenser temperaturøkningen til 1,5 grader. Karbonbudsjettet for 1,5 grader er brukt opp om et par år. Det eneste realistiske håpet er at verden klarer å hindre at det blir verre enn 2 grader.
Hei gode Besteforeldre! Er det en grunn til at dere IKKE inkluderer FRED med umiddelbar global våpenstillstand i «Det store bilde»? Militarisme med kriger og våpenindustrien er en absolutt klimaversting. Militæret suger til seg ressurser som sårt trenges til samarbeid for klima og miljø. Militarisme = elefanten i klimarommet! Håper på svar på mitt spørsmål.
Lite konkrete innspill å lese! Redd for å miste medlemmer om det tråkkes på noen til fordel for jordkloden?
Hildegunn Knudsen 1.11.22
Jeg har lest at verdens forsvar står for 13,3 prosent av verdens klimautslipp. Det burde kommet meget bedre frem hvor mye CO2 som slippes i atmosfæren med krigen som nå føres i Ukraina og at under Trident Junkture Nato øvelsen i Norge i 2018 ble det sluppet ut 73.530 tonn CO2 ekvivalenter. Tema krig og CO2 utslipp må taes opp i Egypt. Den lille mann sine forsøk på reduksjon av klimagasser hjelper ikke så lenge Nato og andre lands kriger er holdt utenfor klimaspørsmålet
Hva slags kredibilitet har Norge ved COP27 når det er umulig for landet å møte den CO2 reduksjonen innen 2030 som Staten har lovet?!
Vi er noen nøler,-vil ikke bremse oljevirksomheten! Bortskjemte som vi er blitt,vil vi ikke redusere levestandard,- koste hva det koste vil! Hurra likevel for Equinor som satte på noe brems! Men tiltak for grønnere livsforhold,-solceller på tak,-utnytting av jordvarme,sterkere isoleringskrav,-mm,-må kreves og støttes av myndigheter! Skogplanting må intensiveres,-kle fjellet!Og forske mer på atomkraft! Våre olje/gassinntekter må være ned og støtte de klumasårbare! Heng på!!