For etterslekten

BKAs årsmøte vedtok denne gangen en ny og utvida formålsparagraf. Formuleringer i Grunnloven som løfter fram ansvaret og omtanken for dem som kommer etter oss, har Besteforeldrene valgt å gjøre til del av sitt eget formål og grunnlag for sitt samfunnsengasjement. Hensyn til naturen er kommet med, og til et nøkternt forbruk av ressurser.

§ 2 Formål

1. BKA er en tverrpolitisk organisasjon som setter framtida for barn og unge først. Vi støtter de unge i deres kamp for et levelig miljø på kloden. Den menneskeskapte globale oppvarmingen er en etisk og eksistensiell utfordring, et spørsmål om rettferdighet mellom generasjonene og global solidaritet.
2. BKA vil påvirke opinion og politiske beslutninger, og arbeider for omfattende kutt i utslipp av klimagasser. Norge må gå foran som eksempel på at rike land kan og må kutte mest. Fossil energi må utfases raskest mulig. Samtidig må vi ta vare på natur og biologisk mangfold. Videre forbruksvekst må erstattes av nøkternhet og ressurssparing.
3. BKA krever at Grunnloven § 112 blir tatt på alvor: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Forener ulike syn

Forslaget som ble vedtatt – med overveldende flertall – var utarbeidet av en gruppe nedsatt av landsstyret og med pensjonert advokat Mette Borchgrevink som leder. Et viktig mål var å skape konsensus, sier hun. – Både i vår arbeidsgruppe og ute i organisasjonen er det litt ulike syn. Noen har ønsket at BKA skal ha fokus like mye på natur som klima. Andre vil fastholde énsaks-fokuset på klima. Nå har vi fått noe som de aller fleste er komfortable med, tenker jeg, – samtidig som vi holder fast på den skarpe og utfordrende profil som ligger i organisasjonens navn.
– Noen vil vel likevel bli overrasket over at Besteforeldrene tar med deler av Grunnlovens § 112 i sin formålserklæring?
– Det kan hende. Men BKA er en av aktørene som har bidratt sterkt til at denne ideelle, men tidligere sovende paragrafen – vedtatt av et samlet Storting i 1992, – er blitt kjent og har fått betydning. Vi har kjempet for å vekke både de folkevalgte og opinion i over ti år. I jubileumsåret 2014 utarbeidet vi sammen med Miljøagentene en egen brosjyre for barn om «naturens egen lov». Den var finansiert av Unesco og ble distribuert til skoler og bibliotek landet rundt. Jeg synes det er helt på sin plass og aldeles strålende at vi har gjort de høytidelige formuleringene til våre. De kan vendes mot dem som har vedtatt dem. Og de uttrykker på en svært god måte det som er kjernen i BKAs engasjement: Omsorgen for og rettighetene til våre etterkommere.

BKA har i mer enn ti år arbeidet for større oppmerksomhet om, og større respekt for, Grunnlovens miljøparagraf. Høsten 2013 stilte tidligere Ap-statsråd Per Kleppe opp sammen med tidligere Høyre-statsråd Wenche Frogn Sellæg, da BKA fikk høve til å møte Stortingspresidenten for å legge fram vårt syn på saken. Kleppe savnet en norsk klimapolitikk med mer substans, sa han. – Prinsipper som dem vi har i Grunnloven har jo liten verdi, med mindre de blir omsatt i konkrete handlinger. Vi er en oljenasjon, og med det følger det et ubehagelig ansvar. Endringene som må til for å få ned CO2-utslippene kan være upopulære, men det er ingen vei utenom. Klimaproblemene er ganske enkelt alvorligere enn alt annet, understreket Kleppe. Foto: Vårt Land