En smak av framtida

Orkanen Ian herjer i Mexico-gulfen. Etter å ha gjort store deler av Cuba strømløs, har den nådd det sørlige Florida. Dette er en såkalt kategori 4 storm, med vindkast på opptil 250 km i timen. Er dette bare en smak på det som ligger foran oss? spør Andrew Kroglund. Svaret er ja, dessverre – så lenge verdenssamfunnet ikke griper klimaondet ved rota.

Foreløpig er mer enn 2 millioner mennesker uten strøm i denne amerikanske delstaten. Med en gigantisk stormflo som en av orkanenes resultater, har hus og biler ved strandkanten blitt vannmassens ofre.

Uvær og stormer har det alltid vært. Men klimaforskere har lenge advart om at denne typen ødeleggende stormer vil bli vanligere fremover. Og det vil merkes i det befolkningsrike Florida, en delstat som stadig tiltrekker seg mye innflyttere, ikke minst pensjonister som vil nyte det gode livet ved stranden.

Det er ikke bare vinden som er et problem, massivt regnfall og springflo kommer i tillegg når sterk vind og lavtrykk sammen skyver store «vegger» av havvann inn over land.

Et stadig stigende havnivå, selv om det bare er noen millimeter per år, mater springfloer ytterligere. Varmere vann og luft får stormene til å intensiveres raskere og med mer nedbør.

Amerikanske klimaforskere har allerede vært ute og slått fast at det nå er akseptert kunnskap at orkanen Ian er både sterkere og vil etterlate seg mer nedbør enn en likende orkan for hundre år siden ville ha gjort.

Stormen har i skrivende stund løyet noe, men beveger seg likevel oppover den amerikanske østkysten. Tusenvis av flyvninger er kansellert, og skoler stengt. Fruktavlinger er ødelagt, og skadene vil komme opp i godt over 700 milliarder kroner, etter foreløpige beregninger.

USA er et av de store utslippslandene i verden. President Joe Biden har igangsatt en grønn snuoperasjon, men som er betydelig utvannet, på grunn av motstand i Kongressen. Katastrofen Ian vil likevel gi Biden mer verbal ammunisjon. Alle gode tiltak hjelper.

Dette gjelder også for oljelandet Norge. Her hjemme diskuteres om vi skal bygge ut vårt nordligste oljefelt noensinne, Wisting, som ligger 300 km nord for Finnmark. Det skraper iskanten, og vil føre til store klimagassutslipp. Dette er utslipp som i sin tur vil gi næring til nye og kraftigere orkaner på den amerikanske vestkysten.

Alt henger sammen med alt, som det heter. Dessverre er dette bare en forsmak på det som vi må vente oss enda mer av – i en verden som ennå ikke har klart å ta tak i årsakene til klimaproblemene.