De alvorlige konsekvensene av global oppvarming har vært godt kjent i over 30 år. Men lite har skjedd, og gapet mellom kunnskap og handling øker i stedet for å tettes. – Skal våre ledende politikere om noen år bli nødt til å innrømme og beklage sine klimaforsømmelser, – i likhet med andre politiske synder? – spør Vidar Jørgensen.
Telemarksavisa, Skien, onsdag 13, juli
Vi bør så absolutt beklage. Til tross for kunnskap om «Limits to Growth», Brundtlandkommisjonens rapport om bærekraftig utvikling, Rio-konferansen m.m. har vi stått for et økende og i et miljø- og klimaperspektiv ødeleggende forbruk, og ikke i praksis vist vilje å endre vår materialistiske livsstil. Budskapet om ny livsstil, som ble fremmet av FIVH efter møtet i Nadderudhallen i 1974, har vi ignorert fullstendig. De unge har god grunn til å bebreide oss.
Takk for kommentaren, K.F.B. Ikke er det vilje og heller ikke er det evne, er jeg redd. Jeg har trodd at når katastrofene bare blir blir store nok, så vil vi vekkes. Men vi er oss sjøl nærmest og butikken bugner av alt vi trenger og til det har vi nok av penger. Noen av oss. Alt for mange av oss. Også dagens unge surfer – og ruller og scroller – på velstanden og rikdommen som har økt i vår del av verden. Men flere og flere vil våkne opp og skape et press. Hvordan? Politisk/demokratisk? Sivil ulydighet? Oppstand basert på frykten for hva som kan eller er i ferd med å skje? Miljøaksjonistisk kupp? Vi kan jo fantasere og samtidig tro på at oppvåkningen kan skje tidsnok, at det globale vekstbaserte økonomiske system må gi tapt for en global økologisk forståelse. Det er ikke lett.