Sol og varme

Norske reiselystne står i kø for å komme seg til middelhavslanda, – der temperaturer og tørke når faretruende nivåer denne sommeren. Det er en forsmak på hva vi har i vente, advarer klimaforskerne. Det skyldes mer enn flyreisinga vår, selvfølgelig. Men også det er en del av problemet, som det må bli mindre av, i en bærekraftig framtid.

Gradestokken kryper over 40 grader flere steder i Sør-Europa. Denne uka erklærte Italias statsminister krise i flere regioner, – 30 prosent av landets avlinger fryktes å gå tapt på grunn av tørken. I Portugal og Spania har man ikke hatt tilsvarende tørke på 1200 år, har jeg lest. Samtidig har vi fått en ny studie fra det tyske meteorologiske institutt som advarer om at det vil bli enda mindre nedbør i Middelhavs-regionen, avhengig av hvor langt den globale oppvarming går.

Det er slik det er: Varme- og tørkeproblemene tårner seg opp, og det skrives og snakkes om det i alle media nå om dagen. De fleste har også fått med seg at problemene har en årsak: Nivået av CO₂ i atmosfæren stiger og stiger, og viser ingen tegn til den nedgang vi trenger, på tross av internasjonale avtaler om klima, skriver Yngvar Olsen i en mye lest artikkel på nettsida vår: «Vi er alle ansvarlige for den situasjonen vi er kommet i, men det går ikke lenger an å si at ‘vi visste ikke’.»

Dermed er vi tilbake til all flyreisinga blant annet. For det nytter ikke bare å peke på oljevirksomheten og politikere som grønnvasker vår svarte økonomi med floskler om at «oljen skal utvikles, ikke avvikles», osv. Vi kommer ikke unna at klimaproblemene også har med vårt forbruksmønster å gjøre. Og at å reise med fly er noe av det mest tvilsomme av alt vårt forbruk.

Rett nok ser det ikke slik ut hvis vi ser på den norske klimastatistikken, som hvert år utarbeides av Statistisk Sentralbyrå. Den viser at luftfarten står for bare litt over 2 prosent av norske utslipp. Men da er det viktig å være klar over: SSBs tall dekker bare innenriksreiser, og skyldes at internasjonal luftfart har vært unntatt fra klimaavtalene i FN. Det er heller ikke tatt hensyn til at utslipp i store høyder har en sterkere effekt på klimaet enn utslipp fra kilder nær bakken.

Ingen i hele Europa reiser så mye med fly som nordmenn. Når vi tar med hele bildet, viser det seg at samlede CO₂-utslipp fra nordmenns flyreiser i inn- og utland i virkeligheten kan utgjøre langt over 10 prosent av norske klimagassutslipp: Se rapport utgitt av FIVH i 2017. 

Beregningen kan nok bestrides. Men andre er kommet til liknende tall. Det som er sikkert, er at norske reise- og ferievaner ikke på noen måte er bærekraftige. Da vi for et par år siden snakket med Carlo Aall, professor i bærekraftig utvikling, kalte han flytransporten en elefant i rommet – dvs. en stor og voksende utslippskilde som vi lukker øynene for og later som ikke eksisterer.

– Men hvordan vil framtidas turist- og feriereiser da måtte se ut? spurte vi ham. «Det viktigste er at de må bli saktere», svarte han. «Noe som igjen vil bety at reisene må bli færre og kortere. Elbilen vil overta for dagens diesel- og bensinbil. Men dagens massetransport av fly er umulig å se for seg i fremtiden. Den gode meldingen er at mindre reise kan bety lengre opphold. Det vil bety mer penger til den stedfaste delen av reiselivet, hotellene, restaurantene og alle opplevelses-tingene. En annen god nyhet er at selve reisen igjen må bli en del av opplevelsen; ikke en plage vi må gjennom for å komme til og fra opplevelsen.»

– Med ønske om en god sakte og kortreist ferietur for alle!

Broderi: Elisabeth Briseid