Grønnere Drammen

I Drammen har Besteforeldrene invitert med seg miljøengasjerte til et idéverksted – for sammen å svare på kommunens ønske om innspill til klimastrategi. Resultatet er blitt et grundig dokument med en mengde konkrete forslag til hva som kan gjøres – hvis Drammen har ambisjoner om et grønt skifte, i handling, på kort og lang sikt.

– De som var med, i tillegg til Besteforeldrene: medlemmer i Naturvernforbundet, Drammen miljøverksted, Kirken v. Klimafestivalen, Drammen Kirkeforum, Drammensmarkas venner, Drammen sportsfiskere og DNT Drammen og omegn. Syklistenes Landsforening bidro også med sine kommentarer i etterkant av verkstedet.

Hovedbudskapet er:
Kommunen må ta føringen i klimaarbeidet på en aktiv og inspirert måte.   

Til nå har vi sett mange langsiktige mål, men få resultater i praksis. Derfor er det ikke nok med høye mål for 2030. Det må også settes delmål som gjør at vi kan se om vi er i ferd med å lykkes.

For å få til dette må det grønne skiftet gjennomsyre all kommunal virksomhet, samtidig som hele den kommunale organisasjonen ikke bare må utføre sine vanlige oppgaver, men også inspirere og lære opp folk og næringsliv. I tillegg må alle kommunale virksomheter bruke innkjøpsmakten sin til å påvirke næringslivet gjennom å stille miljøkrav. Kommunen må også aktivt støtte gode initiativ som kommer fra folk og næringsliv.

Hvor arbeidsplasser og boliger lokaliseres, er selvsagt avgjørende for hvor bærekraftig Drammen kan bli. Ny vekst må derfor komme der det er bygget fra før, og vi må slutte å bygge ned skog, dyrket mark og grønne områder.

Her er noen smakebiter fra forslagene vi har levert inn:

• Vi må få fart på energieffektivisering av boligene og arbeidsplassene våre.

ENOVA sine virkemidler får oss ikke akkurat til å løpe mann av huse for å energieffektivisere boligene våre. De krever veldig mye innsats for å få en relativt liten støtte. Hvis kommunen kan hjelpe oss med gode råd om hvordan vi kan gå trinnvis frem når vi oppgraderer, og så gi oss noen økonomiske gulrøtter underveis, så tror vi det hadde hjulpet.

• Vi må gjøre nærmiljøet triveligere for gående og syklende, og skape bedre tilbud der folk bor.

I mange år har «gamle Drammen» planlagt å etablere nye knutepunkt i bydelene for å lage møtesteder for lokalbefolkningen. Dette arbeidet må videreføres i full bredde i «nye Drammen» for å skape så trivelige og gangvennlige lokalmiljø at folk kjører mindre i hverdagen, og at de uten bil får bedre tjenester og en mer sosial hverdag.

• Vi trenger et senter for gjenbruk og reparasjon.

Forbruksmønsteret i vår tid er ødeleggende for klima og natur. Varer av dårlig kvalitet, som det ikke lønner seg å reparere, selges i store mengder. Vi ser at gjenbruksprosenten er svært lav på tross av at vi alle sorterer avfall.

Det må etableres et senter for gjenbruk og reparasjon. Et sted hvor du både kan lære hvordan du kan reparere ting selv og få reparert ting. I tillegg må senteret ha som oppgave å koordinere og supplere tilbudet som ulike gjenbruks- og reparasjonsbedrifter i Drammen har i dag.

• Gjenbruk og reparasjon må inn i skolen.

Mange barn og unge er svært interessert i klær og utstyr. Hvorfor ikke bruke denne interessen til å gi dem nye ferdigheter gjennom mekkekurs og gjenbruksmote. Undervisningen i skolen må derfor omfatte godt håndverk, gjenbruk, reparasjon og kvalitetsbevissthet både når det gjelder klær og utstyr. Dette kan gjerne legges opp i samarbeid med det foreslåtte senteret.

• Vi må verne om skogenes klimaeffekt og naturkvaliteter.

De nordiske skogene har i utgangspunktet et stort biologisk mangfold og vokser langsomt og binder mye CO₂ både i trærne og i jordsmonnet. Dette gjør at skjøtselen av våre skoger og riktig bruk av trevirke er svært viktig for klima. I tillegg er skogene viktige friluftsområder og kilder til kunnskap som fremmer folkehelsen og gjør at vi kan leve mer bærekraftig. I lov og forskrift legges det stor vekt på at det skal balanseres mellom skogsdrift, friluftsliv og økologisk mangfold.

Så vel metoder, maskiner og utstyr kan og må tilpasses en miljø- og klimavennlig skogsdrift som bidrar til opplevelsesrikdom, binder CO₂ i størst mulig grad og sikrer biologisk mangfold i tillegg til å gi en akseptabel avkastning for næringen. Dagens flatehogst og monokultur ødelegger mange av disse kvalitetene.

• Ikke spør om veiprising skal innføres, men hvordan veiprising best kan iverksettes, raskest mulig og med størst mulig effekt.

Biltrafikk er en stor utfordring både når det gjelder CO₂-utslipp, forurensing, plass til myke trafikanter og trivsel i nærmiljø. Konsulentene har i faktagrunnlaget som er utarbeidet for klimastrategien slått fast at veiprising er det mest effektive og hurtigvirkende tiltaket for å få redusert biltrafikken og klimagassutslippene i Drammen. På tross av dette virker det som om politikere vegrer seg for å ta dette virkemidlet i bruk. Det kan ikke vi som engasjerte innbyggere akseptere.

• Sats på (el)sykkel.

Drammen bør ha som mål å bli Norges beste sykkelkommune.

I sykkelplanen har kommunen ambisjoner om å øke sykkelbruken til 20 % av reisene mot dagens ca. 4 % Det er svært høye ambisjoner som krever kraftfulle tiltak. Her er noen forslag:

Bygging av egne sykkelveier av høy kvalitet forseres på bekostning av veibygging. Ikke minst er det viktig å legge til rette for forbindelser mellom boligområder og sentrumsområder/ arbeidsplasser. Også til høyereliggende områder som Åskollen, Konnerud, Fjell og Åssiden hvor elsykkel er et supert fremkomstmiddel.

For å lykkes bør kommunen etablere en god dialog med næringslivet og akademia, slik at partene i samarbeid kan sette fokus på en aktiv hverdagsreise og å sykle til jobb/skole.

• Reduser rushtrafikken.

Selv i en relativt liten by som Drammen er rushtrafikken et problem, både når det gjelder fremkommelighet for alle trafikantgrupper, co2utslipp, forurensning og trivsel.

Kommunen må samarbeide aktivt med det øvrige næringslivet om å få de ansatte til ikke å bruke egen bil til og i jobb. For å klare dette, må kommunens ulike virksomheter og private bedrifter lage mobilitetsplaner som beskriver hvordan man vil få det til.

• Videreutvikling av parkeringsstrategien.

Regulering av parkering er et svært godt virkemiddel for å redusere biltrafikken. Det skal nå utvikles en parkeringsstrategi for den nye storkommunen tilpasset de ulike bydelene.

Minimumskrav til parkering må erstattes med maksimumkrav. Sone 1-reguleringene må omfatte alle sentrumsområder med omgivelser, inkludert lokalsentra.

• Vi må slutte å kjøre til skole og barnehage.

Mange barn får for lite fysisk aktivitet. Dette kombinert med at kjøring av barn til skole er en del av rushtrafikken og kan skape trafikkfarlige situasjoner, gjør at skolene og foreldrene må samarbeide om å få slutt på at barn kjøres til skolen. Skolebuss bør være alternativet dersom skoleveien er for lang eller farlig.

Barnehageplasser må tildeles etter hvor folk bor eller arbeider for å lette hverdagen for småbarnsforeldre og gjøre dem mindre avhengig av bil i det daglige.

Alle barnehager må legge til rette for parkering av sykkelvogner, slik at foreldre kan sette dem fra seg før de sykler videre til jobb.

• Hvordan kan vi slippe å bruke bil til trening og trim.

En stor del av reisene vi foretar er i forbindelse med fritidsaktiviteter som idrett og tilsvarende.
For å få redusert bilbruken, foreslår vi at kommunen ansvarliggjør og mobiliserer foreninger og lag som sammen med foreldre må finne gode løsninger. Et alternativ er å organisere en form for pickup- transport fra gitte møteplasser som ligger i gangavstand fra boligene.

Som vi ser griper forslagene inn i hverdagen vår, men vi kan få et triveligere, sunnere og mer sosialt liv gjennom å skape et mer klimavennlig samfunn sammen, men kommunen må dra det hele i gang og heie på oss underveis. 😊

Hilsen Jorunn Eide Kroken
Besteforeldrenes klimaaksjon i Drammen og omegn