Et land i spagaten

Norge ligger an til å kutte 20 % av klimautslippene innen 2030, ikke 55 % slik regjeringens mål er, og slik vi har lovet FN. Det var en av konklusjonene i OECDs gjennomgang av norsk miljøpolitikk, der målkonflikter står i kø og mye ikke fungerer etter intensjonene. Vi har sett nærmere på rapporten, og noen av utfordringene som ligger der.

Harold Leffertstra og Linda Parr, Oslo 28 april 2022:
Hvor bra er egentlig Norges miljøpolitikk og resultatene? Inntrykk fra presentasjon av OECDs rapport «Environmental Performance review, Norway» 22. april 2022 i Oslo.

Bakgrunn for rapporten

OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er et viktig internasjonalt forum for industriland, der Norge kommer i dialog med de andre medlemslandene og gir innspill til samarbeidet om økonomiske og sosiale spørsmål. OECD produserer viktig bakgrunnsmateriale for utformingen av medlemslandenes politikk i form av statistiske data og økonomiske analyser.

Hvor god er egentlig Norges miljø- og klimapolitikk? Er Norge en ledende nasjon som viser verden veien eller en fossil sinke? Fredag 22 april la OECD fram sine konklusjoner etter en grundig gjennomgang høsten 2021. En gjennomgang av data, systemer, rapporter og intervju med norske myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet, inkludert en rekke miljøorganisasjoner. Gjennomført av et internasjonalt sammensatt og «nøytralt» team. Dette gjøres hvert 10. år for de fleste land som er med i OECD. Rapporten inneholder en vurdering av politikk og resultater, og det foreslås en rekke med forbedringspunkter.

Stort forbedringspotensiale

I sin innledning la OECDs miljødirektør Alain de Serres vekt på at Norge har gjort en god del bra i miljøpolitikken, mens resultatene på enkelte punkter er overraskende svake. På den positive siden er gode resultater på luftkvalitet, rikelig tilgang til friskt vann, bra avfallshåndtering og elektrifisering av biler og ferger. På minussiden har Norge et av verdens høyeste forbruk og bruk av ressurser per person. Med bare 2,3 % ombruk og resirkulering blir også avfallsproduksjonen per person blant de høyeste. Veien til den sirkulære økonomien – det nye mantra – er lang. Videre går mye vann tapt i vann- og kloakksystemet. Klimagassutslippene er bare noen få prosent lavere enn i 1990, og langt unna den ambisiøse målsettingen på 55 % reduksjon i 2030, bare åtte år fra idag. Veibygging, utvidelse av bolig- og næringsområder, skog- og jordbruk (arealbruk og arealbruksendringer) har bidratt til fortsatt nedgang i naturmangfoldet. Norges investeringer i den grønne omstillingen bør økes kraftig. Investeringene i olje og gass bør tilsvarende ned, samtidig som forbrenningsutslipp fra eksportert olje og gass tas med i de langsiktige planer om et lavutslipssamfunn.

Miljø- og klimaminister Barth-Eide innrømmet at Norge sakter akterut i forhold til andre land bl.a. mht ressurseffektivitet. Han pekte også på konflikten mellom nasjonale mål som sterkere vern av natur og desentralisering av beslutninger. Full integrering av klima og natur i alle planer og beslutninger er nødvendig, men vil kreve bedre kompetanse, spesielt lokalt. Barth-Eide trakk også fram dilemmaet mellom kortsiktige behov og langsiktige mål. Oljeskattepakken som ble innført under pandemien for å redde arbeidsplasser i olje og gass, skal bort i slutten av 2022, sa han. Pakken gjør det enda mer krevende å nå Norges mål for utslippskutt i 2030.

Bærekraftig utvikling – lang vei fram

Norge ligger bra an på flere av de 17 bærekraftsmålene til FN men det gjenstår også en del for viktige mål som gjelder klima, bærekraftig forbruk, naturmangfold samt mat.

Utslippene av klimagasser per innbygger i Norge er høyere enn EU-gjennomsnittet, til tross for en meget høy andel fornybar energi (vann- og vindkraft). Nedgangen i våre nasjonale utslipp fra 1990 til 2020 er bare noen få prosent. Økningen i mobilitet og forbruksvekst har spist opp mye av gevinsten ved elektrifisering.

Uten energieffektivisering vil en fortsatt elektrifisering kreve videre utbygging av fornybar kraft med press på naturmangfold og landskap.

Noen av manglene ved matsystemet i Norge er overvekt, fedme, usunt kosthold og feilernæring, spill av mat samt et overforbruk av gjødsel. Begrenset selvforsyning med korn, soya og andre planteprodukter svekker matsikkerheten.

OECD-rapporten uttrykker seg relativt forsiktig om utfasing av olje/gass. Men den inneholder også anbefalinger som ikke kan misforstås:

• Klima- og andre miljøhensyn og eksterne effekter må bli inkorporert fullstendig i olje- og gass politikken, inkl beslutninger om nye lisensrunder.
• Norge må forberede en fossilfri fremtid uten olje/gass, og akselerere en grønn og rettferdig overgang i Norge og andre land. Norge har både økonomisk kapasitet og kompetanse til dette.
• Støtte til olje/gass må kuttes, mens støtten til næringer og regioner til omstilling bort fra olje/gass økes. Dette står i sterk kontrast til de økonomiske virkemiddelpakkene i 2020 og 2021: 4,5 milliarder kroner gikk til grønn omstilling, mens olje/gass fikk nesten 30 ganger mer; 131 milliarder kroner.
• Utslippskutt hjemme kontra bruk av utslippskvoter ble diskutert. Skal all reduksjon tas hjemme, kommer en ikke utenom meget kostbare og kontroversielle tiltak som elektrifisering av sokkelen. Eller nedlegging av olje/gass, som er neppe aktuell i 2030.
• OECD-rapporten anbefaler at investeringene i Oljefondet bringes i samsvar med Parisavtalen (såkalt Paris-proof).
• Nedgang i fossile biler reduserer grønne skatter. OECD anbefaler en gradvis utfasing av fordelene for elkjøretøyer og overgang til veibruksavgift for å begrense veksten i veitrafikken. Dette av hensyn til klima og energibruk, men også av hensyn til naturmangfold.

Arealbruk og naturforvaltning 

Norge gjør mye bra – rammeverk, målsettinger og systemer for kunnskapsinnhenting og analyse er på plass og, mer penger brukt til vern. Men resultatene «på bakken» er skuffende. Norge har blant de mest varierte og uberørte landskap i Europa, men trenden er ikke bra. Arealbruk og arealbruksendringer i skogbruk, jordbruk, samt nedbygging med veier, boliger, fritidshus og næringsarealer spiser opp og fragmenterer naturområder og kulturlandskap. Selv om areal som vernes øker er flere landskapstyper underrepresentert. Det gjelder spesielt skog og kyst/hav.

Mye av planlegging og beslutninger om bruk av arealer skjer på kommunenivå. De gjenspeiler i for liten grad nasjonale mål og fører ofte til tap av naturmangfold, spesielt i mindre kommuner som mangler naturkompetanse. Planlegging og beslutninger på fylkes- og kommunenivå må bringes i samsvar med nasjonale mål, og det må bli mer helhetlig planlegging, spesielt for arealbruk.

Virkemidlene i jordbruket bør dreies fra produksjon og inntekt til insentiver til klima- og naturvennlig drift, såkalt klima- og natursmart jordbruk.

Konklusjon og oppfølging – og BKA

Rapporten inneholder en rekke anbefalinger, inkludert en oversikt over anbefalingene gitt i den forrige gjennomgangen i 2011 og hvordan disse er fulgt opp. Noen av anbefalingene fra 2011 går igjen i 2022-rapporten. Vil det skje noe mer denne gangen? Miljøbevegelsen bør studere anbefalingene nøye og bruke dem til å presse myndighetene til handling.

Norge har utviklet en omfattende verktøykasse i form av kompetente forvaltningsorganer, omfattende forskning, datainnhenting og analyse, lover og regelverk. En del teknologiske forbedringer som elektrifisering av energibruken og rensing av forurensende utslipp gjennomført.  OECD-rapportens ros gjelder dette. Når de faktiske resultatene er såpass mangelfulle, synes årsaken syns å ligge i politikken, der kortsiktige næringsinteresser vinner over hensyn til klima, natur og landskap. Nye olje- og gassfelt, fiskeoppdrettsanlegg, utbygging av motorveier og skogsbilveier, næringsarealer, hyttefelt og plantasjeskog har motvirket og nullet ut effekten av tiltak som har blitt gjennomført. Forbruksvekst har ført til mer avfall og motvirket gevinsten av bedre avfallshåndtering.

Et problem med kommunalt selvstyre og desentralisering av beslutningene er at avgjørelser som er på kollisjonskurs med nasjonale mål og retningslinjer for klima og natur, bare i liten grad blir korrigert av Statsforvalteren – særlig etter overføringen av ansvar for kommunenes arealplanlegging fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet.

«Landet skal bygges», heter det, men hvordan og hvor mye?  Skal landet bygges, – eller bygges ned? Høye og voksende inntekter driver det store forbruket av energi og råstoffer og fotavtrykket per innbygger i Norge.

Det bør bli et viktig diskusjonstema for besteforeldrene i BKA; hvordan endre forbruket fra mer til mindre, og bedre? Det kan bli en diskusjon om valg mellom to framtidsbilder:

«Grønn vekst – Økologisk modernisering» med en storstilt satsing på teknologisk innovasjon med tydelig grønn profil innen rammen av den eksisterende politiske og økonomiske ideologi.

eller

«Økologisk økonomi – Degrowth» med kortere arbeidstid, delingsøkonomi, lokal matproduksjon, mer fokus på sosial og kulturell aktivitet, i større grad lokale og involverende beslutningsprosesser og lavere forbruksnivå. Vi snakker da om en dyptgående endring – transformasjon – av dagens samfunn.