Utdatert veipolitikk

I Bergen vil Statens Vegvesen bygge en firefelts motorvei øst for byen – med alternativet som tar mest jordbruksland. Et godt eksempel på en utdatert veipolitikk, sier professor Håvard Haarstad ved Senter for klima og energiomstilling. Alt for mange henger fast i fortidas forestillinger om at ressursene våre er uendelig store.

Matsikkerhet truet

Sammen med Stina Oseland, direktør klimaetaten, Bergen kommune, hadde Håvard Haarstad en kronikk om Ringvei øst i Bergens Tidende for litt siden. De skriver:

Vi mener det ikke er rom for denne type ekspansive veiprosjekter, om vi skal ha mulighet til å nå klimamålene. Det må være mulig å sikre, utbedre og vedlikeholde veiene våre uten at dette nødvendigvis betyr stor utvidelse av veikapasiteten.

I eksempelet med Ringveg øst er det flere store målkonflikter, men la oss ta en som har blitt gjort spesielt aktuelt av den siste rapporten til FNs klimapanel: nedbygging av matjord og annen natur. Den aller største trusselen mot naturen og økosystemene våre er endret arealbruk, altså at vi tar over og endrer arealer fra natur til andre formål, som for eksempel vei

Global matsikkerhet trues av tørke, flommer, hetebølger og stigende havnivå. Med dette som bakteppe blir hvert eneste dekar av Bergens matjord ekstremt verdifullt. Matjord kan ikke ofres til fordel for utbygginger; matjord må holdes i hevd og brukes til å lage mat.

Verdier i konflikt

Senter for klima og energiomstilling ble etablert for noen år siden – som et samfunnsvitenskapelig supplement til det store Bjerknessenteret for klimaforskning. Når vi møter Håvard Haarstad og hans medarbeidere, går samtalen lett og ledig – om endringsprosesser i samfunnet – og det som står i veien for dem, om arbeidet med å erstatte den gamle fortelling om utvikling og vekst, og om grupper som Besteforeldrenes klimaaksjon – som for samfunnsforskerne er ett av flere tegn på at nye verdier kan være i ferd med å overta hegemoniet.

Håvard husker med særlig glede aksjonen fra Besteforeldrene i Bergen i 2018, der vi stjal oppmerksomheten fra lastebilkortesjen som rulla inn i byen med krav om lavere bompengetakster. «Økte bompenger takk!», svarte aktivistene fra BKA, og fikk demonstrert sin evne til å være til stede når det gjelder, sammen med bymiljøgruppa «Bergens Mødre». – Slikt kunne dere godt gjøre mer av, ler han. – Av og til må konfliktene settes på spissen. Politikerne kan ikke tilfredsstille alle, de må gjøre et verdivalg.

Må tenke mer moderne

I virkeligheten er det ganske mye av det vi driver med som er utdatert, mener Håvard Haarstad. – Mest tydelig ser vi det likevel i transportpolitikken, der man kjører videre med de gamle samfunnsøkonomiske kalkylene, uten å stikke fingeren i jorda og se at alle de nye motorveiplanene er uforenlig med behovet for å ta vare på natur og landskap, spare matjord, klima, energi, osv.
– Det rare er at politikere og veiplanleggere heller ikke ser ut til å ta innover seg at vi som samfunn er midt i en transformasjonsprosess, der behovet for – og ønsket om – stadig mer fysisk forflytting for en god del er i ferd med å bli overtatt av moderne kommunikasjonsteknologi. Gigantprosjekter som Hordfast og Ringvei øst kan bli forelda før de er ferdigbygd.
– Burde vi legge ned Statens Vegvesen, tenker du?
– Det burde erstattes med et samferdselsvesen, med mye bredere kompetanse og mer moderne holdninger enn de som råder grunnen i dag – fortsatt, selv om FNs klimapanel er mer tydelig enn noen gang på at det haster. Vi kan ikke bare gjøre alt slik vi har vært vant til å gjøre, og tro at miljøproblemene er løst bare vi skifter ut eksplosjonsmotorene med elektromotorer. Så enkelt er det ikke, dessverre.
– Har du prøvd å sykle rundt i Bergen sentrum, forresten?
– Om jeg har! Det er jo for det meste ganske håpløst – og direkte farlig, særlig for barn. Bergen har gjort en del positive ting de siste par tiårene, med restriksjoner på biltrafikken, utbygging av bybane, osv. Men det er jo åpenbart at det skulle vært satset mye mer på sammenhengende, trygge sykkelveier. Det koster en brøkdel av motorveiene, og gir et sunnere, bærekraftig samfunn med plass til alle.

Judith Dalsgård er kommunikasjonsansvarlig ved senteret. Hun jobber med forskningsformidling, blant annet.