Grunnloven og føre-var

Med bakgrunn i en utredning fra Norges institusjon for menneskeretter har MDG på Stortinget foreslått at godkjente oljeutvinnigsplaner skal trekkes tilbake, og et moratorium på nye tillatelser. BKA støtter forslaget, og ber energi- og miljøkomitéen legge et føre-var-prinsipp til grunn for utvikling og utvinning av våre naturressurser.

MDGs dokument 8-forslag: dok8-202122-236s

Utredning fra NIM: Grunnloven § 112 og oljepolitikken

Høringsuttalelse fra Besteforeldrenes klimaaksjon:

Vedrørende: Representantforslag om å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel som er i strid med Grunnloven; Dokument 8:236 S (2021-2022)

Vi viser til behandling i energi- og miljøkomiteen og høringsfrist 27.04.2022, for representantforslag fremmet av Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm . Forslaget er å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel som anses å være i strid med Grunnloven. Grunnlovens paragraf 112 er tydelig i sitt menneskerettslige grunnlag.

Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) støtter derfor representantene fra MDG om å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel, ettersom også vi anser disse som i strid med Grunnloven. Vi mener det eneste riktige nå er et moratorium i i tildeling av nye utbyggingstillatelser og godkjenning av nye PUDer.

Besteforeldrenes Klimaaksjon etterlyser generelt en utredning av klimavirkninger av forbrenning av de fossile brensler som planlegges produsert i alle nye norske fossile utbyggingssaker. Vi viser ellers til at Høyesterett i sin dom i klimarettsaken i 2020 forutsetter at konsekvensutredningen på PUD-stadiet omfatter slike utslipp.

Etter vår mening samsvarer dette med konklusjonene gjort i en utredning fra Norges institusjon for menneskerettigheter 18.03.2022:

Innspill om i) når Grl. § 112 kan gi staten rett og plikt til å nekte plan for utbygging og drift (PUD) av hensyn til klima og miljø, og ii) kravene til utredning av forbrenningsutslipp på PUD-stadiet til Olje- og Energidepartementet.

Innspillet sier bl.a:

«NIM mener petroleumsloven § 4-2 tolket i lys av Grl. § 112 annet ledd krever at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp konsekvensutredes på PUD-stadiet. Vi viser til at Høyesterett forutsetter at konsekvensutredningen på PUD-stadiet omfatter disse utslippene. Tilsvarende krav følger etter NIMs syn også av EUs prosjektdirektiv.» og

«Oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Ut fra foreliggende kilder, er det derfor nærliggende at plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø har inntrådt, med mindre departementet etter føre var-prinsippet konkret kan påvise at en PUD i det enkelte tilfellet likevel er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.»

Besteforeldrenes Klimaaksjon slutter seg til denne vurderingen. Vi viser videre til at da klimavirkningen av forbrenningsutslippene ble etterlyst av Greenpeace under høring av «Forslag til program for konsekvensutredning for Wistingfeltet» i juni 2021, avviste operatørene dette ved å henvise til sine foreliggende planer om å bli klimanøytrale til 2050.

Som et eksempel på slike planer er Equinors Climate Roadmap og 2022 Energy Transition Plan vage i forhold til avbøtende tiltak for forbrenningsutslippene. På aksjonærforslag (ved generalforsamlingen i 2021) om mer forpliktende planer, svarte styret:

«Ambisjonen om å oppnå klimanøytralitet i 2050 krever et velfungerende marked for karbonfangst og -lagring og naturlige karbonsluk, samt utvikling av konkurransedyktige teknologier for hydrogen.» 

Kan Equinor eller staten vise til konkrete planer for karbonfangst og -lagring i en størrelsesorden som avbøter forbrenningsutslippene? Naturlige karbonsluk er sterkt redusert og reduseres stadig på grunn av klimaendringer, oppdyrking av myrer og store arealinngrep i naturen på grunn av mange utbyggingsprosjekt. Har Equinor eller staten konkrete planer for hvordan de kan restaurere naturlige karbonsluk i et omfang som avbøter forbrenningsutslippene og kompenserer for tap av naturlige karbonsluk?

På vegne av våre etterkommere kan vi ikke godta at vage ambisjoner om å bli klimanøytrale brukes for å åpne for omfattende ny produksjon av fossile brensler i strid med vitenskapelige råd. Vi vet allerede at utbygging og produksjon på Wistingfeltet ikke er forenlig med å begrense klodens oppvarming under 1.5˚C.

Det må bety at det eneste riktige nå er et generelt moratorium i tildeling av nye PUDer.

Dette vil være å innta et reelt generasjonsperspektiv på klimakrisen. Vi viser til at FNs klimapanel (IPCC) den 4. april i år lanserte tredje del av sin sjette hovedrapport. Rapporten beskriver utslippsutviklingen og foreslår løsninger for å begrense utslipp av klimagasser.

Den viktigste konklusjonen fra den fremlagte klimarapporten et at for å kunne oppfylle Parisavtalen må vi ha umiddelbare kutt i klimagasser i alle sektorer. Utslippene må nå toppen før 2025, og deretter gå kraftig ned. Kun da vil vi klare å holde oss innenfor avtalens mål om en gjennomsnittlig temperaturøkning på ned mot 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

Vi må legge et føre-var prinsipp til grunn for hvordan vi utvikler og utvinner våre naturressurser. I et generasjonsperspektiv, der vi skal gi våre barn og barnebarn en bedre verden i økologisk balanse, grenser det til det kriminelle å tildele nye PUDer, eller å åpne et felt som Wisting.

Både Wisting, og nye PUDer, bidrar til en farligere verden, med et klima som straffer oss, ved at det blir villere, våtere og varmere. Og de som har bidratt minst til det, unge og ungdom, fattige land og fattige folk, vil lide mest.

Det er et stort ansvar som hviler på komiteens medlemmer.

På vegne av BKA
Steinar Winther Christensen                                                          Andrew P. Kroglund
Styreleder                                                                                       Generalsekretær