Stadig flere får øynene opp for de veldige utfordringene klær og tekstiler skaper for klima og miljø. Heldigvis får problemet nå stor oppmerksomhet i media, skriver Mette Mellegaard fra BKA i en kronikk i Stavanger Aftenblad. Dermed gjelder det å finne gode ordninger for gjenbruk og resirkulering – som fungerer både for den enkelte og samfunnet.
Mengden av tekstilavfall i restavfallet er økende og det stopper til avfallskvernene. Produsentene kaster klær som ikke blir solgte. Klesindustrien er en industri som også har et stort problem med CO2-utslipp, og da forstår vi at vårt forbruk av klær og tekstiler er et miljøproblem som vi må gjøre noe med.
Samtidig fokuseres det i nyhetene også på bedrifter og ulike instanser som forsker på bedre avfallshåndtering og materialgjenvinning. Det er fantastisk at det er i ferd med å skje noe.
Myndighetene og det offentlige får nye rammer og påbud å forholde seg til. EU har nettopp lagt fram sin rapport om utfordringene som klesindustrien og tekstilavfallet representerer. Dette er et godt startpunkt for handling. Det inneholder krav om separat innsamling av tekstiler for medlemslandene. Et direktiv fra 2018 vil sannsynligvis bli lagt inn i EØS-avtalen og derved også forplikte Norge. Kravet er at alle land skal ha en ordning for innsamling av klær og boligtekstiler innen 2025, med hensikt å gjenvinne eller gjenbruke disse.
I Norge forbruker hver og en av oss gjennomsnittlig 15 kg nye tekstiler pr. år, 77 % er klær og 23 % er boligtekstiler. En kartlegging viser at omlag halvparten av det vi kvitter vi oss med i løpet av året, havner i restavfallet. Den andre halvparten går til gjenbruk/gjenvinning, det meste til utlandet og kun 3 % gjenbrukes her hjemme (tall fra PlanMiljø og NORSUS sin kartlegging av brukte tekstiler og tekstil avfall i Norge, rapport nr. OR 52.20).
Hva kan du og jeg gjøre
Utfordringer med å finne gode løsninger for de miljøutfordringene klær og tekstiler representerer, er mange og hele saken kan lett få et dystert preg.
Derfor velger BKA, Besteforeldrenes klimaaksjon å fokusere på muligheter og spre gode ideer på gjenbruksfesten på torget i Stavanger 21.mai.
I rapporten fra PlanMiljø og NORSUS pekes det på et kjerneområde – det de kaller «avfallsforebygging». I hverdagsspråk betyr det at vi rett og slett må kaste mindre tekstiler – som igjen betyr at vi må kjøpe mindre. Vi må bli flinkere til å sjekke hva tekstilene er laget av, og hvordan vi kan forlenge levetiden deres ved å reparere og gjenbruke. Ikke minst må vi spørre oss selv om jeg trenger dette plagget og om jeg kommer til å bruke det.
At vi alle leverer til gjenbruk og videre salg, og at vi sorterer klesavfallet vårt på rett måte, når ordningene kommer på plass – det regner vi som en selvfølge.
Hva kan fellesskapet og det offentlige gjøre
Mye kan hver og en av oss gjøre, og mer kan vi gjøre når system for innsamling og resirkulering kommer på plass. Her i Rogaland har renholdsverkene ennå ikke returordning for klær og tekstiler. Vi utfordrer politikerne i alle kommunene til snarest å starte arbeidet med å organisere en slik ordning ved sine renholdsverk og miljøstasjoner. De fleste her i Norge har nå opparbeidet gode vaner med å sortere avfallet sitt. Vi tror at mange vil bli lettet over å få en løsning for sortering av klær og tekstiler, brukbare klær til gjenbruk og det vi anser som ubrukelig til resirkulering.
Gjenbruk av klær og tekstiler er et svært viktig bidrag til god ressursforvaltning. I rapporten fra PlanMiljø og NORSUS konkluderes det bla med at gjenbruk av kasserte klær gir en langt større miljøgevinst enn materialgjenvinning. Gjenbruk av 1 kg klær sparer miljøet for utslipp av 11 kg CO2, 1/2 kilo kjemikalier og bruk av 2500 liter vann.
Framover vil det likevel være behov for mer forskning på resirkulering av tekstile materialer. Nye produkter må utvikles og tekniske og økonomiske utfordringer må løses. Det fins forsøk, bl.a. på produkter til biler og jordbruk. Produkter som blir produsert gjennom materialgjenvinning vil sannsynligvis bli dyrere. Da blir det også et spørsmål om vi er villig til å betale mer for tekstiler og garn med resirkulert fiberinnhold.
I rapporten pekes det også på det ansvaret som designere og klesprodusentene har. Deres ansvar bør utvides til også å omfatte innsamling og resirkulering av ikke solgte klær. Her kan det offentlige legge til rette slik at dette blir lettere, samtidig som det blir stilt klare krav.
Og hva med det offentliges egen søppelsortering og innsamling av tekstiler og arbeidstøy? Har de ordninger fra eks. sykehus og andre bedrifter? Her må ordningene på plass samtidig som de kommer for private husholdninger.
Innsats på flere nivåer og områder vil gi resultater. Og husk:
De beste klærne du har, er de som henger i klesskapet ditt.
For BKA Sør-Rogaland
Mette Ruby Mellegaard
Mette er pensjonert barnehagelærer, og skal være «bamsedoktor» under den store gjenbruksfesten som BKA Stavanger arrangerer 21. mai. Hun er besteforelder til 5, snart 6, herlig barn, forteller hun. – Jeg har alltid vært en flittig bruker av naturen. Å bli med i BKA var ganske naturlig for meg. Noe MÅ gjøres med den måten jordkloden blir forvaltet på i dag. De store systemene nasjonalt og internasjonalt må endres.