«Å få språk – ord – gir kraft, makt, mestring!» sier Gro Dahle, forfatter og skrivelærer. «Å finne gode språklige bilder er viktig for klimaarbeidet.» Hun var den siste gjesten i årets Lunsj og lyrikk med klimablikk. Og alle vi som var til stede fikk lov å bli med på hennes prosjekt, – finne ord og bilder og skape et eget felles klimadikt.
«Diktet løper verden i møte»
Men først fikk vi en forhåndsopplesning fra Gro Dahles nye diktsamling som kommer til høsten. Den består av kommunedikt og har tittelen Elskede grøftekant. Alle mennesker bor jo i en kommune, og bortimot alle sider av kommunens liv og virke berøres i diktene. Alle som bor i kommunen skal bli hørt: «Måtte alle kommunens katter forene seg og skrive et opprop: Tryggere veier! Flere mus!»
Gro forteller at hun er veldig glad i kommunen, men er litt usikker på om dette er gjensidig – . Hun vil stemme på et lønnetre ved neste valg. Og hvis lønnetreet blir valgt, vil det sikkert kunne gjøre noe med kommunens skoger. Mange av diktene handler om trær som forsvinner – og når trærne forsvinner, forsvinner også fuglene, insektene og mye annet. Hvordan skal vi kunne vite når det blir vår, hvis vi ikke kan høre gjøken?
Kort sagt, det blir en diktsamling med mye humor, så typisk for Gro Dahle, men med et dypt alvor bak.
Skriveverksted for besteforeldre
Gro Dahle har vært skrivelærer i mange år. Noe av det mest utfordrende hun opplevde, var å holde kurs for utviklingshemmede som ikke hadde språk. Ved å notere de lydene som de faktisk kunne lage, klarte hun å elske frem ord hos dem. Det kunne ta dem femti minutter å uttale ett ord, men da de klarte det ga det dem en opplevelse av mestring og selvfølelse – for eksempel kvinnen som klarte å uttale navnet på mannen hun hadde vært forelsket i i flere år uten en gang å kunne si hans navn.
De fremmøte på Lunsj og Lyrikk hadde det atskillig enklere. Vi skulle være sammen om å skrive fire dikt – det ble faktisk fem. Først gjaldt det å finne sammenligninger for ordet klima. Hvordan smaker, lukter, kjennes, klima, hvordan høres den, hvordan ser den ut? – Kort sagt, hvordan oppfatter vi klima med sansene våre? Forslagene ble behørig skrevet på en flippover. Ja, klima kan smake som friskt vann, gaukesyre eller være gjørmete som Coca-Cola, det høres ut som måkeskrik og humlesus og ser ut som en klar blå himmel med marmorskyer og/eller en flystripe på himmelen.
Deretter var det å finne metaforer, denne gang for ordet bærekraft (en bjørn, en diamant eller en tresleiv?). Den tredje øvelse var å gi en gjenstand menneskelige egenskaper (kalles besjeling). Eksemplet var skogen, og Gro var spesielt imponert over vårt forslag om at skogen lytter uten å sladre. Den sier «Pass på meg!», går på nåler og beskytter konglefamilien. Til slutt gjaldt det å personifisere et abstrakt begrep, etter vårt forslag fremtidshåp. Og fremtidshåpet er en ungdom uten alder, et barnebarn, og sier «Hei, vær grei» og «Vi er i samme båt».
Å dikte, skrive kreativt, er altså ikke så uoppnåelig og mystisk som man kanskje tror. Skrivelæreren Gro Dahle oppdaget tidlig at «Dikt er magi!». Og klimakampen krever ikke bare utredninger, statistikk og politisk polemikk, den krever også kreative ord!
Dette var vakkert og lekent. Hun utordrer oss i miljøbevegelsen på å snakke mer til sanser og følelser for å nå fram med det viktige budskapet. Og ga oss noen oppskrifter til å bake selv. Takk til Ivan for god oppsumering, jeg deler den. Og tenker videre selv på å smake, lukte, lytte, se, besjele, personifisere når jeg skriver. Takk til Oslo og omegn som kobler klima og lyrikk. Vi trenger mer av følelsesspråket🙏
Pingback: "Skogen lytter uten å sladre" - Levelig liv