Bernt Erik Liland fra Rørvik har skrevet sangen «Som ein sky», om å passe på den sårbare jorda vår – sett fra året 2055; ikke så lenge til, og livet går videre med nye slekter, – fordi noen bryr seg og engasjerer seg. Sangen er spilt inn sammen med barna, som i likhet med far er sterkt opptatt av at «vi låne jorda av dem som kjem ætte oss».
Bernt er bestefar og musiker, og har skrevet flere låter om natur, barnas framtid og fred. Blant annet skrev han Nord-Trøndelags «Tusenårslåt» i samband med tusenårsskiftet: «Ungan i Trøndelag». Han har eget studio og spiller inn sang og musikk/instrumenter selv.
Døtrene Ingrid og Karen Liland medvirker på mange av sangene hans. Ingrid er selvstendig næringsdrivende, mens Karen tar ambulansefagutdanning. Begge to har drevet mye med musikk og drama. Sønnen Eivind Liland er sivilingeniør og rakk å bidra i to sanger før han kom i stemmeskiftet.
«Som ein sky» er en av flere låter som handler om å ta ansvar for livsgrunnlaget vårt. Ingrid synger i versene, og Bernt er med her og der. Karen er med i et talekor. Havørn og småfugler har også sine kommentarer.
Æ va åtte år og va på tur i marka.
Æ gjekk hand i hand med´n oldefar.
Vi hørd på ein bekk som spelt og va så vakker.
Og æ va glad, og´n oldefar fekk ein klem.
Og året va totusenogfemtifem.
Refr. Som ein sky vil æ fly og pass på Jorda.
Æ vil sjå og gi vann, og alt ska gro.
Det kjem mang ætte oss, og dem ska få det bra
vess vi vil.
Andre sanger av Bernt Erik Liland og familien hans:
«Galileo Galilei»: Ingrid og Bernt synger i koret, Karen rapper. Den handler om Galileo Galilei, som sitter på en grønn planet og ser i kikkerten sin på den blå Jorda og lurer på hvorfor de skaper krig og ikke fred. Bernt har laga et kor-arrangement av «Stjernesangen» av Jean Sibelius.
«Lille Linnea»: Ingrid synger solo og deltar i koret sammen med Bernt. Linnea var favoritt-blomsten til Carl von Linné. (Han var litt involvert i slavehandel, men det kan vi dysse ned.)
«Skitflaks»: I 2001 gjorde Bernt opptak av krykkjene ved fugleberget ved båthavna i Rørvik. Det ble brukt parabolmikrofon og ordinære mikrofoner. I 2006 dekka båtforeninga over reirene med ei diger not, så krykkjeflokken måtte etablere seg lenger inn i kystbyen. Resultatet ble altså enda verre for Rørvik-folket. Krykkja er forøvrig på rødlista (freda). Høsten 2021 fikk Hammerfest kommune ei bot på 120.000 kr for å ha spylt ned krykkjereir. Her brukes «Fuglefanger-arien» av Wolfgang Amadeus Mozart.
«Ungan i Trøndelag»: «Tusenårslåta» var vinner i Nord-Trøndelag etter en konkurranse der alle fylkene skulle stille med ei låt hver i forbindelse med 1000-årsskiftet. Ingrid og Bernt synger i versene, og Karen lager ablegøyer. Dessuten deltar flere sanggrupper fra forskjellige steder i Nord-Trøndelag. Arrangørene var NRK Radio og VG. «Ungan i Trøndelag» handler om å ta vare på alle barn i verden.
«Kjære vår jord»: Denne er med Eivind og Bernt som solister, og med Bernt som flerstemt kor. Originalteksten er bytta ut med en verdslig. Den opprinnelige komposisjonen er «Bist du bei mir» av Johan Sebastian Bach.
«Ungan i Jugoslavia»: Teksten handler om krigen i Jugoslavia på 90-tallet. Her synger Eivind 3-stemt, mens Bernt er med på koring og solosang. Diverse instrumenter er henta fram og blanda sammen i sampler og synth. Opprinnelig er den bygd over en jugoslavisk folkedans med fiolin, trekkspill, bass og trommer.
«Preludium i Emoll»: Koret består av hunder i nabolaget, som var villig til å bli bearbeida i studio. I midten synger en ulv. Med litt undervisning fikk han til litt vibrato. Opprinnelig komponist: Frédérik Chopin.
«Dovregubbens hall»: Dette er en kamp mellom bortskjemte løshunder og krykkjer som er på rødlista (utryddingstrua). Opprinnelig komponist: Edvard Grieg.
Jeg takker av hjertens fryd over dette vakre og inntrykksfulle sangbidrag. Og hva berører vel mer enn en barnestemme eller et barnekor?