– Jeg skjønner ikke hva norske myndigheter driver med, sier Finn Bjørnar Lund. Han er oppgitt over at planer om karbonfangst fra Klemetsrud forbrenningsanlegg i Oslo ikke kommer videre, fordi EU ikke vil gi støtte. – Det er uforståelig at søkkrike Norge skal gjøre seg avhengig av EU-penger, hvis dette er en teknologi vi virkelig har tro på!
Langskip-prosjektet
Fortum Varmes søppelforbrenningsanlegg på Klemetsrud slipper ut 400.000 tonn CO₂ i året, og står for 14 prosent av Oslos totale klimagassutslipp. Opprinnelig var det en del av det statlige Langskip-prosjektet, der fanget CO2 skal fraktes til Øygarden for deretter å pumpes ned under havbunnen sør for Troll-feltet. Senere er Klemetsrud hekta av, og prosjektet dreier seg foreløpig bare om Norcems sementfabrikk i Breivik.
Staten har garantert for 3 milliarder til Klemetsrud, av en totalpris på 7 milliarder. Olje- og energiminister Marthe Mjøs Pedersen har vist til at det er en ny søknadsrunde hos EUs innovasjonsfond til våren, og mener at Fortum bør søke om penger en gang til.
Uforståelig og pinlig
Det er dette Finn Bjørnar Lund reagerer på. – Det er grunner til å være skeptisk til karbonfangst og -lagring, særlig der det er knyttet til fortsatt oljeproduksjon. Men for klimagassutslipp fra en del industri kan det være et godt alternativ, og er i alle fall noe norske myndigheter selv har veldig stor tro på.
Da virker det uforståelig og en smule pinlig at søkkrike Norge ikke kan legge på bordet det nødvendige ekstrabeløpet i stedet for å be EU gjøre det, – skriver han i et innlegg i Dagsavisen.
EU har som kjent mange gode prosjekter på eget territorium som krever midler. Joda, det er noen taktiske og praktiske forklaringer som gjør at Oslo og Norge prøver å knytte til seg CCS-prosjekter i EU som kanskje gir bedre økonomi og framtidsutsikter for Langskip-prosjektet.
Norge har sopt inn et stort antall milliarder kroner ekstra på uforutsett høge gasspriser i år. Det er naturgass som i likhet med olje forbrennes og i sin tur bidrar til betydelige klimagassutslipp. Hva er mer naturlig enn at en liten brøkdel av de ekstra midlene som er inntjent gjennom utslipp av klimagasser settes inn i Klemetsrud-prosjektet og dermed kan bidra til å få større fart på CCS-ambisjonene?
Det vil være en håndsrekning til Oslo kommune, og kanskje redde klimaregnskapet fram mot 2030. Vi trenger alle krefter som kan settes inn i den livsviktige kampen for ei levelig framtid.
Helte enig med deg, Finn Bjørnar!
Det ville absolutt være mer naturlig om Norge subsidierer EU enn at EU subsidierer Søkkrike Norge.
Rike Norge MÅ bruke penger på dette prosjektet. Vi har penger!
Jeg mener Langskip – og karbonfangst og lagring ikke er noe klimaaktivister bør støtte. Grunnen til at CCS ikke sprer seg – og får tommelen ned fra EU er at CCS er et grufullt subsidiesluk. Vi har allerede sløst bort 10 mldr. på Mongstad/Kårstø, så de som ivrer for Langskip, må først forklare hvorfor Langskip vil lykkes der Mongstad mislykkes.
De må også forklare hvorfor CCS-tilhengere ikke lenger ivrer for å bruke CCS på kull- og gasskraftverk? (Hint: det blir så dyr strøm at sol/vind etc. – selv med lagring utkonkurrerer CCS-strøm.)
Det er CCS på kull- og gasskraftverk som virkelig monner, så hvofor nå fokus på sement og søppelforbrenning? En nærliggende forklaring er at her tror man det ikke finnes andre «produkter» som kan erstatte sement og søppelforbrenning. Det er riktig så lenge man lar vanlige folk subsidiere CCS, men så fort sement og søppel måtte legge CCS-kostnadene på prisen i tråd med forurenser betaler prinsippet, så ville for eksempel limtre, utslippsfritt stål (dyrt, men mulig) utkonkurrere sement i veldig mange anvendelser.
Brenning av søppel ville bli/bør erstattes av en store endringer produksjonskjedene som lager så mye søppel. Veldig mye kan gjøres ved å erstatte «varig» plast med papir, eller komposterbar plast. Alle produkter burde utformes slik at de var enkle og resirkulere. Vi må til en sirkulærøkonomi – det haster, så det å satse på CCS for søppel på Klemetsrud blir feil. Må alle melkekartonger ha en plastkork? Vi levde noen år uten plastkorkene. Kanskje burde man komme til buttikken å hente melk i beholdere av rustfritt stål som man selv vasker i oppvaskmaskninen? Burde all frukt – og en rekke andre produkter selges i IFCO kasser i en rekke størrelser? (IFCO – international fruit container, den grønne sammenleggbare, stablekassen).
For mer om dette se: https://www.researchgate.net/publication/350927553_Is_There_a_Future_for_Carbon_Capture_and_Storage
Hei Anders!
Jeg er ingen ekspert på CCS (i motsetning til deg?), og er ikke/ har ikke vært noen ivrig tilhenger heller. Det er ikke vanskelig å registrere at presumptivt seriøse klimaforskere ser CCS som en helt nødvendig løsning om man skal nå klimamålene. Mitt poeng var ikke å gjøre meg til talsmann for CCS, men ansvarliggjøre oss i Norge i forhold til de valg politikere gjør her. Og her har mange, inkl. nåværende regjering omfavnet Langskip.
De store endringene i produksjonskjedene som du gjør deg til talsmann for som alternativ til søppelforbrenning er vel og bra. Jeg har på følelsen at de også havner i boksen «høgt opp og langt fram». Og hvis det er en raskere vei til å fjerne utslipp, og verdt å satse på skikkelige forsøk med CCS i søppelhåndtering og sementproduksjon, så gjerne for meg. Det overlater jeg til andre å vurdere om de kan dette bedre. Jeg er heller ikke redd for å «sløse» subsidier på velbegrunna forsøk (penger fra ufortjent store naturgass-inntekter), men som sagt CCS er heller ikke min greie.
Hei Finn Bjørnar!
Saken er at der er CCS som bare lover og ikke leverer utslippskutt – 20 år etter at det ble hevet til skyene. EU hadde i sin tid (start 2005) en plan om 12 demo anlegg knyttet til kullkraft. Det var planer om å kreve at alle nye kull/gass-kraftverk skulle ha tomt til CCS anlegg – alt dette ble skrinlagt.
Så hvis det var noe som i sin tid ikke bare var «høgt opp og langt fram» – men som man ganske sikkert kunne si at aldri ville bli noe av så var det CCS. Derfor er det å si at limtre (jfr. Gardermoen og Mjøstårnet) og bedre søppelhåndtering er langt fram og høgt opp – ja det blir å snu det hele på hodet. Veldig mye plastemballasje kunne i løpet av måneder erstattes av papir – f.eks. joghurt-begre. Her kan det skje mye i løpet av fem år. Det gjør det ikke med CCS.
Hvorfor ble det ikke noe av CCS – fordi CCS trenger en CO2 pris på mange tusen kroner, minst 2000 kroner neste år og nye 2000 hvert år for at det skal bli noe fart i prosjektet. Når skal Besteforeldrene kreve det?
Når SV ikke går høyere en 3000 kroner i 2030 så gir det klar beskjed om hvor engstlig man egentlig er for klimet = 62 øre i økt bensinpris. Bedre en Høyres 50 øre, APs 25 øre og SP med 0, så har man en oppgave foran seg. Heldigvis skjønner «de mange» at skal det skje noe så må karbon bli mye dyrere, det er derfor grunnplanet i Naturvernforbundet, MDG, Rødt og SV har stemt for det, mens ledelsen har vært mot. Så Besteforeldrene ville ha «folk» med seg i å kreve konkrete tallfestede tiltak – som monner. Ikke bare luftige krav om at «noe» må gjøres – og veldig fort – og så sette sin lit til dødfødte prosjekter som CCS.
Hvorfor får vi ikke en høy karbonpris? Fordi borgerskapet fykter gule vester. Hvordan kan man unngå gule vester. Svaret er KAF/Grønn folkebonus. Når utredning av KAF nå er blitt en del av statsbudsjettforliket så er det ikke Besteforeldreaksjonens fortjeneste, for der har ledende kretser vært ganske ihuga motstandere av KAF i alle år. Der har man brukt kreftene på elitistiske rettsaker, ikke vunnet folk for en klimapolitikk de tjener på = KAF.
Vil besteforeldreaksjonen for eksempel forsøke å få LO kongressen til å vedta at KAF bør innføres? Prioritere å overtale fagbevegelsen til å vedta KAF på LO kongressen.
Det er mitt viktigste nyttårsønske.